Ad Notam Online | Forsiden | Bind 16: 1924
Kristiania, 16. juli 1924
Odelstinget har med 69 mot 43 stemmer forkastet den Bergeske proposisjon om brennevinforbudets opphevelse∗. Arbeiderpartiene og en stor del av Bondepartiet har stemt med Venstre, og at proposisjonen vil få den samme skjebne i Lagtinget er temmelig sikkert. Vi skal således fremdeles vasse omkring i den uhumske sump av smugling, gauking, hjemmebrenning og tiltagende drikkeri, som vi i de senere år har vært vitne til.
Vi skal også oppleve den vanlige ministerkrise midtsommers, som vi er vant til og påny oppleve, at det minste mannsterke parti tar regjeringsledelsen med støtte av partiene "til venstre for venstre".
Arbeiderpartiene har enstemmig stemt mot forbudets opphevelse, uaktet det er velkjent, at mange av dem er fullt på det rene med, at opprettholdelsen av brennevinsforbudet ikke hjelper det ringeste til å forminske forbruket av alkohol – tvert imot.
Lederen for kommunistene, redaktør Scheflo∗, der sitter i styret for Vinmonopolet∗ sammen med Hieronymus Heyerdahl∗, hadde for et års tid siden sagt til denne, at han efter en reise rundt i Hedemarken hadde sett så meget av det svineri forbudet medførte, at han var helt kurert for sin forbudsvennlighet. Ja, han hadde endog tilføyd, at hvis ikke det Bergeske ministerium∗ fremsatte forslag om forbudets opphevelse, ville kommunistene gjøre det. Og hr. Scheflo var ikke den eneste innen partiet, der var av samme anskuelse. Men der stemmes jo nå til dags i nasjonalforsamlingen ikke efter overbevisning – men efter kommando.
De millioner, der kunne komme vel med til lettelse av statens fortvilte økonomiske stilling, skal således fremdeles gå i smuglernes og spritgaukenes lommer. Venstre finner, at det ville lukte for simpelt, om statens budsjett kunne balanseres med "brennevinspenger".
Det er som om alt, der heter "bon sens" er utryddet av det offentlige liv.
-----
I disse dager begynner konferansen i London om Dawesplanens∗ gjennomførelse. Forgrunnsfigurene i denne konferanse blir den engelske premier, arbeiderføreren MacDonald∗, og den franske ministersjef, den radikale Herriot∗. Men også Tyskland og Amerika vil bli representert. Valgene så vel i England som Frankrike har jo gitt pasifismen gode kort på hånden, og at det er å håpe, at man kan komme til en billig og rettferdig løsning av erstatningsspørsmålet, så at det stakkars martrede Europa igjen litt efter litt kan komme ut av det okonomiske kaos, som vi alle lider under. Det må nå snart gå opp for de ledende statsmenn, at der må gjøres en ende på den urotilstand, hvori de uoppgjorte erstatningsspørsmål så lenge har hensatt verden.