Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1924
Kristiania, mars 1924
Siden oktober måned har det vært streik i jernindustrien∗, og det har ikke vært mulig å få arbeiderne til å gjenoppta arbeidet, tiltross for at arbeidsretten ved enstemmig dom har avgjort, at streiken er ulovlig. Streiken brøt ut, fordi arbeidsgiverne i henhold til voldgiftsrettens dom nedsatte lønningene på grunn av prisindeksens fall. Offisielt har fagorganisasjonen tatt avstand fra streiken – der finansieres fra Russland, men både lederne og arbeiderpartiets presse har støttet den allikevel. På grunn av den offisielle avstandtagen har arbeidsgiverne vært forhindret fra å gripe til motforholdsregler. Men da der nå utbrøt havnearbeiderstreik, har arbeidsgiverforeningen benyttet anledningen og erklært lockout i en rekke fag, hvorved 60 000 arbeidere blir satt ut av virksomhet.
Arbeidsgiverforeningen har vært nødt til å ta dette skritt for om mulig å bringe den ulovlige jernarbeiderstreik til opphør og skaffe respekt for lov og rett, så meget mer som jernindustrien ikke tåler ytterligere påkjenning, dens stilling har i de senere år vært svak og 1/2 års stans har ytterligere svekket dens posisjon.
De fleste av de industrier i hvis ledelse jeg tar del, rammes av lockouten, således den elektrokjemiske industri, sjokoladeindustrien og skofabrikkene. Den vil selvfølgelig påføre oss betydelige tap, men vi får påta oss disse ofre for engang å få brakt arbeidsforholdene inn under lovlige tilstander igjen.
Den ulovlige jernarbeiderstreik burde for øvrig bringe voldgiftens tilhengere til eftertanke. Respekterer ikke arbeiderne en arbeidsretts enstemmige dom – altså avgitt med tilslutning også av arbeidernes representant, vil de neppe heller respektere en voldgiftsretts avgjørelse, hvis den ikke faller ut til deres tilfredshet, og dette uttales også åpent av flere arbeiderledere – og hvor står vi da?