Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1923
Kristiania, november 1923
Der har nå gjennom lengre tid pågått forhør i anledning av bankkalamitetene, hvor de ledende menn i de to banker∗ har måttet avgi forklaringer og dessuten også måttet utlevere alle detaljer om sin egen private økonomi. Et skuespill vesentlig til forlystelse for mobben og for å tilfredsstille deres sletteste instinkter. Ti det fremgikk jo av de spesielt nedsatte kommisjoners betenkninger, at de privat så langt fra hadde søkt å entrere noe ved de foretatte disposisjoner, at de tvert imot også selv var blitt ribbet for sine formuer, og at de også personlig hadde stått last og brast med de banker, de ledet. For så vidt kan jo bankforhørene ha gjort sin nytte, som de skumlerier, der jo alltid følger med den slags kalamiteter overfor banksjefer og styrer, nå er slått til jorden og har vist seg helt grunnløse.
Det er ikke alene disse bankers ledende menn, der har latt seg hvirvle med av krigsårenes "glade vanvidd" på det økonomiske område, og som ikke har forutsett, at omslaget og depresjonen skulle komme så hurtig og så voldsomt. Det samme har i like høy grad vært tilfelle med de ledende menn i stat og kommuner. Også de har vært like "blåøyde" i sin tro på, at pengeflommen skulle fortsette sin ville dans. Og ikke minst de politiske partier, der nå søker å slå politisk mynt av disse bankers ruin, har ansvaret for den ulykkelige tilstand, hvori statens og kommunenes finanser nå befinner seg, og for hvis rekkevidde de herrer politikere ennå ikke synes å ha åpne øyne. Vi er nok ennå ikke på langt nær kommet til bunnen.
Det er den alminnelige oppsang i Venstres presse, at Høyre også har vært med på det meste av den ødsling med penger, der fant sted i krigsårene, og ille er det, at det kan sies med noen rett. Men det var jo Venstre, der satt med makten i storting og regjering, og det er da altfor lite verdig å ville skyte ansvaret fra seg ved å påberope seg, at også andre var med på den ville ferd mot avgrunnen. Der manglet i hvert fall ikke på advarsler fra konservativt hold – advarsler som de ledende kun avviste med et medlidende skuldertrekk.