Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1923
Kristiania, 15. september 1923
Det hell, der i alle fall delvis har fulgt Mussolini∗ i å redde Italia ut av den politiske sump av partikjekl og korrupsjon, der truet landet under et evneløst parlament, har selvfølgelig vakt alle interessertes oppmerksomhet også i andre land, hvor man forlengst er kjed av parlamentarismens utskeielser – og det begynner å bli noe hvert sted og ikke minst blant de intellektuelles elite.
I Spania har nå Barcelonas militærguvernør, general Primo de Rivera∗, uten videre tatt makten, satt parlamentet ut av funksjon og drevet regjeringen vekk og innsatt et nytt ministerium, så vidt vites bestående alene av hans hengivne offiserer. Kong Alfonso∗ har vært en passiv tilskuer, men efter alt å dømme er det foregått med hans billigelse. Også i Spania var korrupsjonen blant ministre og parlamentsmedlemmer – uansett hvilket parti de tilhørte – blitt en kreftskade, som det gjaldt hurtigst mulig å råde bot på, hvis landet og dets hele økonomiske liv ikke skulle ende i kaos. En av de grunner, der har vært medvirkende og kanskje den mest medvirkende, til at tålmodigheten brast var de endeløse og resultatløse kamper mot Riff-kabylene∗ i Marokko, der truet landets prestisje og kostet statskassen enorme summer, der antas delvis å være havnet i politikernes egne lommer. Også i Spania synes det, som om folket med en følelse av befrielse og i stor ro iakttar begivenhetenes gang.
Da alle gode ting er tre, har den bulgarske professor Zankoff∗ foretatt et statskupp i Sofia og avsatt ministerpresidenten∗, der var de radikale småbønders representant, og som drev en vidtgående, hemmelig kurtise med kommunistene, der i Bulgaria rekrutteres sterkt fra og får rike subsidier fra Sovjet.