Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1923
Kristiania, 27. august 1923
Vi bilte tidlig i går morges sammen med Erik Plahte∗ ut til Marie-kirken∗ i Enebakk til dåpen. Vi kom så tidlig, at vi også fikk høre prestens preken over dagens evangelium; den barmhjertige samaritan. En dårligere preken tror jeg knapt, at jeg har hørt, skjønt teksten jo kunne gi rik anledning til å tale til menighetens samhold, at det kunne bli noe både til å vekke hjertene og til å ta med seg ut i livet. Men det hele virket som et dryss av tørr sand. Kirken var full, men fru Butenschøn∗ sa meg, at det var for anledningen for å overvære dåpen. Ellers var der alltid nesten tom kirke. Særlig hadde det nok pirret nysgjerrigheten, at der blant fadderne var en hoffmarskalk, da man aldri i bygden hadde sett et sådant "vesen". Det var vel derfor en skuffelse, at Jakob∗ ikke var til stede og kun var innskrevet som fadder.
Barnet∗ ble båret av mormoren fru Butenschøn. De øvrige kvinnelige faddere var Maries kusine Eddy Butenschøn∗, Sisine∗ og Maries venninne frøken Elsa Gerner∗. Herrefadderne var oldefaren generalkonsul Butenschøn∗, Jakob, Kais venn Carl Otto Løvenskiold∗ og jeg.
Den lille ble oppkalt efter sin mormor Mabel og fikk derhos sine to oldemødres navn Hanna (efter fru Butenschøn∗) og Marie (efter fru Plahte∗).
Lille Mabel oppførte seg mønsterverdig under hele seremonien. Der kom ikke en lyd fra henne, og hun syntes å betrakte alt og alle med største interesse. Presten sa da også i sin tale ved middagsbordet, at det måtte være en meget intelligent ung dame.
Vi var reist ut i det herligste solskinn og været holdt seg da også, til vi kom tilbake fra kirken, men om eftermiddagen strømmet regnet igjen ned i strie strømmer som vanlig denne sommer.
Middagsgjestene var foruten de tilstedeværende av fadderne de to oldemødre, Viktor Plahte∗ og frue, Erik Plahte, Harald Didrik Løvenskiold∗, hvis forlovelse med Eddy Butenschøn nå er offisiell, fru Henny Løvenskiold∗, sogneprest Winsnes∗, Barbara∗ og jeg samt gamle fru Plahtes søstre, 2 frøkner Birch∗.
Sisine er ennå i Frankrike og Jakob er ennå fengslet til sykeleiet.
Det var en meget hyggelig dag og vi var hjemme igjen litt over 11 efter en mindre hyggelig biltur i mørke og på veier, der var rene morasset i det vedholdende regn.