Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1923
Kristiania, 19. juli 1923
Kai∗ er kommet tilbake fra England for å avtjene sin verneplikt, mens Barbara∗ og Marie∗ blir ennå noen tid der, inntil den lille blir så pass stor, at de med trygghet kan ta henne over Nordsjøen. Kai ser riktig godt ut og kjenner han gudskjelov ikke stort mer til sitt mageonde.
I går var Kai og jeg buden ut til Asker til Johan Ankers∗ til middag sammen med hoffsjef Rustad∗ og frue. Vi reiste dit ut med dampskip, og da det var en av de få solblanke og varme sommerdager, vi har hatt i denne regnfulle sommer, var det en deilig og forfriskende tur.
Jeg hadde aldri vært på Lillehaugen∗ før. Stedet er ikke stort – der er i første etasje en stue og et spiseværelse og en deilig stor veranda. Den store stue med peis var svært koselig og full av deilige kunstgjenstander, malerier og billedhuggerverker.
Nini∗ er jo en fortreffelig vertinne og hennes kjøkken er usedvanlig godt og preget av en raffinert smak.
Den store hage, der strekker seg ned mot fjorden, er noe av et syn med sine masser av blomster, og hvor hvert parti har sitt særpreg. Nini fortalte meg, at hun steller hagen selv alene med hjelp av en gutt, der samtidig også er gårdsgutt og sjåfør.
Dyktig husmor og gartner, når man dessuten er en virksom forfatterinne og ivrig leser av både norsk og utenlandsk litteratur og dertil ikke særlig sterk av helbred – det er noe, man må ta hatten av for.
Skjønt jeg vurderer Nini høyt som skribent – er hun efter min mening enda mer interessant og sjarmerende i samtaler. Det skal sannelig være en ordentlig tverrdriver, som ikke kommer inn under hennes fortryllelse som "kåsør". Det var morsomt å se en mann av et fra hennes så vidt forskjellig naturell og livssyn som hoffsjef Rustad formelig levne opp og forynges i hennes selskap og legge alt det konvensjonelle, der ellers kleber ved ham, bort.
Det var i går nettopp 50 års-dagen for kong Oscar 2s∗ kroning i Trondhjems domkirke, da Rustad begynte sin hofftjeneste som kammerjunker. Jeg kan erindre, at jeg så ham i et selskap hos mine foreldre ved den anledning.
Der ble derfor talt meget om Trondhjem og minner derfra og særlig om bestemor, som jo holdt åpent hus i den tid. Nini har nettopp lagt den siste hånd på en bok∗, der skal utkomme til høsten, og som foregår i Trondhjem i gamle dager, og hvortil hun vesentlig har fått stoffet ved muntlige meddelelser fra onkel Ferdinand∗ – og jeg har en mistanke om, at gamle bestemor∗ spiller en viss rolle i den bok.