Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1922
Juli 1922
Også den store konferanse i Haag∗ for om mulig å komme til en ordning med russerne, er endt uten noe som helst resultat. Russerne, denne gang ledet av herr Litvinow∗, var mer kjepphøye og uforskammet enn noensinne. De ville nok gjerne ha lån, men det var ikke tale om, at de på sin side ville tilbakegi de "nasjonaliserte" eiendommer og bedrifter til deres rettmessige eiere eller erkjenne den av Russland før sovjetherredømmet pådratte gjeld. Efter at man hadde holdt på en tid, fant man det nytteløst å fortsette forhandlingene, og herom var der samstemmighet blant alle de møtende nasjoner. Da hr. Litvinow så, at der ble alvor av, skyndte han seg å forkynne, at det hele ikke hadde vært så alvorlig ment fra hans side – man hadde misforstått ham – og han ville søke å innhente nye instruksjoner fra sin regjering og anbefale at de gamle eiere fikk de konfiskerte eiendommer tilbake o.s.v. Som riktig var, tilla imidlertid konferansen ikke disse svevende uttalelser noen som helst vekt og fastholdt sin beslutning om å avslutte konferansen.
Den russiske delegasjon har under sitt opphold i Haag drevet en utstrakt handel med de "nasjonaliserte" edle steiner og diamanter og har på det flotte hotell, hvor de hadde innkvartert seg, ført det mest ekstravagante liv.
Hr. Litvinow hadde endog den frekkhet å uttale, at der ikke lenger var noen hungersnød i Russland. Formannen i den hollandske hungerkomité tok ham på ordet og beordret all videre innsamling innstillet. Da søkte imidlertid hr. Litvinow igjen å bortforklare. Imidlertid kommer der fra pålitelig hold i Russland den skrekkelige meddelelse, at befolkningen i enkelte av hungerdistriktene er begynt å henfalle til kannibalisme. Forleden ble en lege budsendt til en syk. Da han kom, overfalt man ham, drepte ham og spiste liket.