Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1921
Kristiania, 28. november 1921
Jeg var i går i en meget hyggelig herremiddag hos direktør Throne Holst∗. Jeg satt ved siden av stortingsmannen fra Bergen, overrettssakfører Henrik Ameln∗, der jo er meget underholdende, men også bekjent for sin "slarvende kjeft". Ved bordet holdt han et lite kåseri, hvori han bl.a. henvendte seg til minister Eyde∗, der satt vis-à-vis og sa: "De, som er minister der nede hos slabbedaskene eller kanskje det er slovakene, de kalles," hva Eyde tok meget unådig opp. Han reiste seg og svarte, at han ikke hadde den ære å være akkreditert ved den Tsjekkoslovakiske republikk, men han kjente personlig både republikkens president hr. Masaryk∗ og dens utenriksminister dr. Beneš∗, og han kunne forsikre hr. Ameln om, at Norge kunne være lykkelig, hvis det hadde så fremstående og dyktige menn i sitt offentlige liv som disse. Hr. Ameln betrodde meg, at Eyde hadde et horn i siden til ham fra tidligere. Han hadde engang sagt, at den tyske ingeniør Gleim∗, som var Eydes kompanjong i hans tidligere dager, var en gammel jøde fra Hamburg. I den anledning var Eyde blitt meget forbitret og hadde sagt ham, at Gleim aldeles ikke var jøde, hvortil Ameln ganske rolig hadde replisert: "Jeg visste, at en av firmaet var jøde, og så trodde jeg, det var Gleim."