Ad Notam Online | Forsiden | Bind 15: 1921
Kristiania, 12. november 1921
Festen i anledning av Alliance Françaises∗ 25-årsjubileum i år ble av forskjellige grunner utsatt til høsten, og man valgte så 3-årsdagen for våpenhvilen i går til festdag.
Det ble en ualminnelig stilfull og stemningsfull fest. Der var tegnet så mange deltakere, som lokalet – Rococosalen∗ i Grand Hotel – kunne romme.
Statsministeren∗, utenriksministeren∗, stiftamtmannen∗ samt Kristianias ordfører∗ med fruer var til stede. Dessuten hele det diplomatiske korps med dets doyen, den engelske minister Sir Mansfeldt Findlay∗ og Lady Findlay∗ i spissen.
Festen tok sin begynnelse i den røde sal∗, hvor presidenten professor Francis Bull∗ ønsket velkommen og derefter brakte Frankrike forsamlingens hyllest i en kort stemningsfull tale, som han bygget over hans inntrykk fra 3 besøk i Frankrike, i Paris, i Reims og i Fermy. Han samlet dem om Reims-katedralen∗ og middelalderens skjønne kunst i Frankrike, om det attende århundres franske litteratur med Voltaires revolusjonerende frisinn og om Triumfbuen med minnene fra Napoleonstiden, som hadde fått sin glorie foreviget gjennom parisernes offervilje under krigen.
Den franske minister∗ takket for denne hyllest til Frankrike i en lengre tale, hvor han nevnte de sterke bånd der knyttet det franske og norske folk sammen. Han hyllet Alliance Française og dens norske avdeling, idet han takket de forskjellige personer, der gjennom 25 års arbeid hadde båret Frankrikes sak frem med utholdenhet og kjærlighet og stått vakt om dets språk. Under talen benyttet han anledningen til på sin regjerings vegne å overrekke meg insigniene til Æreslegionens offiserskors∗.
Derefter talte jeg for minister og madame Pralon, for deres store vennlighet og gjestfrihet mot Frankrikes mange venner og beundrere i Norge, og til slutt gav professor Trampe Bødtker∗ i et lite [men] spirituelt og morsomt kåseri tilhørerne noen inntrykk fra foreningens første og vanskelige år.
Derefter gikk man opp i Rococosalen, hvor bordene var dekket til en enkel supé. Jeg satt ved siden av fru statsminister Blehr∗, som jeg ikke hadde talt med på flere år. Hun er blitt atskillig gammel, men var like livlig. Men hun talte så lavt, at det var meget anstrengende å føre en konversasjon med henne.
Under supeen spilte Dagny Knutsen∗ stykker av César Franck∗, fru Wollebæk∗ sang franske sanger og til slutt fremsa skuespillerinnen Gerda Ring∗ dikt av Alfred de Musset∗ og Victor Hugo∗ på fransk – meget respektabelt – men selv for en innfødt fransk er det vanskelig å få frem den sjeldne poesi i Mussets skjønne dikt ”Mimi Pinson”∗, og det var derfor gitt, at det lå over evne for frøken Ring, der også måtte tumle med et fremmed språk.
Så ryddedes salen til dans, og foreningens unge medlemmer kunne hengi seg til dyrkelsen av disse tiders mektige gudinne i et par timer.
Alle var vel fornøyd med det utmerkede arrangement. Selv lady Findlay sa til meg, at det var en av de vakreste fester, hun hadde vært til stede ved.