Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Paris, 10. oktober 1921
Vi har truffet advokat Garup Meidell∗ og frue med deres datter, fru Augusta Heyerdahl ∗. Vi besluttet å tilbringe søndagen sammen ute på landet, og for en avvekslings skyld styrte vi kursen mot øst og ut til Bois de Vincennes∗.
Vi tok sporvogn og kjørte ut gjennom de bydeler, pariserreisende som regel aldri får se. Ved inngangen til skogen gikk vi av sporvognen, passerte den gamle kaserne∗, hvor så mange selebre henrettelser har funnet sted, og spaserte innover skogen i det herligste sommervær. Varmen er nesten mer trykkende her enn i Syden, og pariserne sier, at de aldri har opplevd en lignende høst.
Efter å ha spasert rundt en stund kom vi til en idyllisk liten sjø og oppdaget, at det var en restaurant på den annen side av sjøen. Stedet så så innbydende ut at vi straks besluttet oss til å spise vår frokost der. Vi fant frem til inngangen, og det viste seg å være den kjente restaurant "Á la porte jaune"∗. Der var merkelig nok få eller ingen gjester og vi fikk et bord like ved sjøen. Verten sørget godt for oss, så vi fikk en eksellent dejeuner, og han var ivrig i sin konversasjon, fortalte løst og fast og kom stadig tilbake til, at han mang en gang hadde servert Edvard 7, når han som prins avla sine mange inkognitobesøk i Paris.
Det var også hyggelig for en gangs skyld å få snakke litt med landsmenn. Mens vi var i Syden, hadde vi enn ikke sett norske aviser. Vi leste jo kort før vår avreise fra Paris om den fryktelige jernbaneulykke ved Trondhjem ved Dovrebanens innvielse∗, ved hvilken flere av våre bekjente var blitt drept, men vi ante ikke, at den hadde hatt sånt omfang. Heldigvis ser det ut til, at min gamle venn direktør Darre Jenssen∗ står det over, men det vil ta lang tid, før han blir arbeidsdyktig igjen.
Det var så stille og fredelig her ute i skogen, at man skulle tro seg langt fra en storby. Og vi hadde vanskelig for å bryte opp. Efter kaffen fant vi dog å burde bevege oss litt rundt i skogen. Men da vi efter en halv times forløp kom tilbake til "La porte jaune", var hele sceneriet forandret. Restaurantens hage var full av mennesker, og vi hadde vanskelig for å finne en plass. Og da vi ved 6-tiden skulle tilbake til byen, var der ikke en bil å oppdrive, og alle sporvogner suste forbi oss fullt besatte. Så måtte vi ta bena fatt, og først da vi var kommet ut av skogen og lenge hadde stått i kø, oppnådde vi endelig å komme med en trikk.
Så gikk vi hjem og kledde oss om og møttes til middag i den kjente fiskerestaurant Prunier∗, hvor vi delikaterte oss med de herligste østers. Barbara∗ og jeg har for øvrig funnet oss et utmerket spisested i en av sidegatene like ved Avénue de l''Opéra – restaurant Drouant∗, der ligger vis-à-vis det mondene Henry∗, og som også har østers og hummer til spesialitet, og hvor prisene ikke er så verst oppskrudd. Og dertil har den en eksellent vinkjeller.