Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Brussel, 15. september 1921
Ved middagstiden i dag forlater vi Brussel, hvor vi har tilbrakt noen deilige dager.
I går eftermiddag kjørte vi ut til Bois de la Cambre∗ og spaserte omkring der i det herlige sommervær og drakk te i "La laiterie"∗, hvor der var musikk og nokså mange mennesker, til tross for at de fleste av brysselersosieteten jo ennå er ute på sine gods.
Aftenen tilbrakte vi i Brussels kgl. opera, det kjente "La Monnaie"∗, hvor vi så Lecoqs∗ uoppslitelige operette "Madame Angots datter"∗ i et praktfullt utstyr. De gamle melodier virker ennå like elektriserende – og musikken står uendelig over, hva nåtidens operettekomponister byr oss. I "Madame Angots datter" er det ennå Offenbachs∗ vittige ånd, der svever over vannene i den melodiøse musikk. Operetten ble flott spilt, og der var mange fortreffelige stemmer blant de agerende.
Her var også det militære preg fremherskende i salongen og særlig i losjene. I losjen vis-à-vis kongelosjen var der fullt av offiserer i uniformer, så man nesten kunne tro seg i Berlin i de gode, gamle dager.
I går eftermiddag var vi igjen en visitt i Brussels katedral, Ste Gudule∗, hvor svigermor∗ ble døpt og konfirmert. Og man blir ikke så lett trett av å gå omkring i denne gamle kirke, som for enkelte delers vedkommende skriver seg helt fra begynnelsen av det 13. århundre. Dens indre utmerker seg ved sine enkle, noble proporsjoner, og de vidunderlige glassmalerier, som dekker vinduene, og som kaster et rødgyllent skjær over rummet, lar en straks komme i den rette stemning.