Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Kristiania, 7. juli 1921
Jeg er nettopp kommet hjem fra noen dagers opphold i Porsgrunn, hvor jeg har møtt som denne bys advokat ved det skjønn, som skal fastsette den erstatning byen skal erlegge til de omgivende herreder i anledning av byutvidelsen∗.
Det var sørgelig å se, hvor tørken har herjet på de kanter. Markene avsvidd på flere steder, og trærne – særlig bjørka – var allerede begynt å gulne. Hvis der ikke snart kommer regn, vil høstutsiktene her bli meget slette.
Reisen til Porsgrunn foretok jeg med den nå helt ferdige dobbeltsporede linje∗ over Kongsberg. Foruten å spare et par timers reise og gjøre denne i nye, gode vogner er også turen ad denne vei særdeles vakker. Utsikten fra Hjuksebø∗ stasjon over Hitterdalsvannet∗ med Notodden i bakgrunnen og ved Nordagutu∗ over Norsjø og over til Holtan og Ulefoss hører til de vakreste partier. Men det må ha vært en meget kostbar bane med den masse av fjellskjæringer og tunneler.
-----
Den Blehrske regjering har nå avgitt sin programerklæring.
Det mest bemerkelsesverdige ved den er, at den bebuder lovfestelse av forbudet, til tross for at vi ennå står midt oppe i traktatforhandlinger med to av vinlandene, Spania og Portugal, der samtidig er hovedmarkedet for vår eksport av klippfisk. Skal også våre fiskeriers eksistens trues, for at der kan rides kjepphester, skjønner jeg snart ikke, hva landet skal leve av, all den stund eksporten av trelast, tremasse cellulose og papir er praktisk talt stanset, vår skipsfart ligger nede – flere og flere skip legges opp – og den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri, som vi håpet skulle bli Norges fremtid, på grunn av de overdrevne arbeidslønninger og de store produksjonsomkostninger herhjemme ikke kan bestå i konkurransen med utlandet og derfor har måttet stenge sine fabrikker.