Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Mai 1921
Sjelden eller aldri, så vidt jeg kan minnes, har vi hatt en så mild vinter og en så tidlig og varm vår som i år. Tross alle spådommer og alle gamle kjennetegn – aldri har rognetrærne vært så fulle av bær som i høst – ble vinteren mild. Den første snø fikk vi natt til juledag. Ennå julaften plukket jeg rosenknopper og en anemone i hagen. Og lite sne og kulde var der også siden. Allerede i mars hadde vi varme vårdager, og i april hendte det, at vi drakk kaffe på verandaen, og nå i mai har vi hatt varme dager – rene sommerdager.
-----
Det så lenge ut, som om tyskerne denne gang ville gjøre alvor av ikke å bøye seg for London-konferansens∗ ultimatum, og at det ikke skulle bli mulig å danne en regjering, som ville akseptere konferansens krav. I siste øyeblikk, og da ententetropper sto ferdige til å rykke videre vestover, kom dog den nye regjering i stand med sentrumsmannen hr. Wirth∗ som rikskansler, og man har på ny måttet bite i det sure eple, da det sto klart at der ikke var noen vei utenom, hvis man ikke skulle føre det tyske rike opp i nye vanskeligheter.
Og man synes på ny å ånde lettere – ikke minst i Tyskland selv. Tross det stadig het, at alle partier var på det rene med, at en antagelse av london- konferansens betingelser ville bety Tysklands ruin og død, går nå de tyske efterretninger selv ut på, at der er livligere på de tyske børser enn noensinne på lang tid, og at kursene på børspapirer stiger, og at forretningslivet så langt fra stagnerer, at man tvert imot ser mer lyst på den hele situasjon.
-----
Kristiania kommunestyre har for noen dager hatt som sine gjester noen medlemmer av Paris'' conseil municipal∗, som var på en studiereise i de skandinaviske land. Den franske legasjon hadde i anledningen stor mottakelse med konsert, hvilken var morsommere enn sånne tilstelninger pleier å være. Bl.a. sang den svenske ingeniør Thorkel Scholander∗, en bror av Sven Scholander∗, den kjente visesanger, ganske fortreffelig en rekke gamle franske sanger og også enkelte moderne, deriblant Richepins∗ gripende ”La glu”∗ med musikk av Scholander selv.
Jeg talte en del med le président du conseil municipal, Mr. Corbeiller∗, en type av den ekte franske aristokratiske, som man dessverre ser sjeldnere og sjeldnere, og som republikken i alle fall ikke har noen overflod av blant dem som den sender ut som sine diplomatiske representanter, og som derfor utlandet dømmer efter.