Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Kristiania, 1. mars 1921
I går døde min gamle onkel, forhenværende høyesterettsassessor Ferdinand Roll∗, nær 90 år gammel. Det var den siste av min mors søsken, der nå er gått bort. Han var den av min familie i den eldre generasjon, som jeg alltid hadde følt meg mest i slekt med, og som jeg har stått mest nær. Jeg var stadig oppe og besøkte ham, og var det alltid en glede og en berikelse å tale med ham. Han beholdt sine åndsevner like til det siste, var interessert i alt hva der var oppe i tiden, og var en mild og forståelsesfull dommer av alle tidens foreteelser. Under merket F.R. skrev han like til de siste år av og til i "Tidens Tegn" om de forskjelligste spørsmål, og han fulgte like til det siste med ikke bare i norske blader og tidsskrifter, men også engelske tidsskrifter og Revue des deux Mondes∗ såes alltid på hans bord. I alt, hva han talte og skrev, var han en ypperlig formens mann, hva enten det var dommer, taler i Stortinget, hans mange oppsett – i gamle dager særlig i "Folkevennen"∗ – eller dikt, han hadde nemlig også en ikke ubetydelig lyrisk åre. Hans kjente dikt ved Schweigaards∗ død, "Sænk dine Faner, Fædreland, Du kan ei større miste"∗, var det inderligste og vakreste ved denne anledning, som jo satte så mange dikteres penn i bevegelse.
Sin største gjerning øvet han sikkert som høyesterettsdommer. I over et par desennier var han medlem av Høyesterett, og han nøt den største anseelse som en skarp og rettferdig dommer, for hvis dommerblikk det alltid først og fremst gjaldt å nå inn til sakens kjerne og å skalle alle formaliteter og alt utenomsnakk av. Jeg kan selv som skrankens mann av erfaring si, at selv hvor hans dom gikk mine parter imot og mot hva jeg selv hadde tenkt meg, måtte jeg medgi at hans syn på saken var riktigere, når jeg hadde studert meg gjennom hans premisser for sitt resultat.
I det politiske liv – han var gjennom en lang årrekke representant for byene Ålesund og Molde – kom hans evner mindre til sin rett. Han var for troskyldig og naiv til å kunne bukte seg gjennom det politiske livs underlige irrganger. Han var medlem av Stortinget i statsrådssakens og riksrettens tider, da partiene sto så steilt overfor hinannen som ingensinne. Der var da liten plass for hans milde sinn og forsonende ånd og for den gammelliberalisme, hans politiske livssyn representerte. Det var til ham Johan Sverdrup∗ – efter en av hans taler – utslynget det kjente sitat: "Kjælne hyrde, sig mig hvor, sig mig hvor – "∗.
Ferd. Roll var medlem av Emil Stangs første ministerium∗ og var som medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm med på å fremme det forslag til overenskomst i unionsspørsmålet, som Stortinget avviste i 1891. Også her løp hans troskyldighet og hans ønske om å finne en forsonende modus vivendi av med ham.
Onkel Ferdinand var et i ordets beste betydning "godt og snilt menneske". Godhjertet og hensynsfull til alle sider. Han foraktet denne verdens tomme lyst og prakt. Det er den riktige karakteristikk av ham i redaktør Thommessens∗ nekrolog over ham i dag i "Tidens Tegn", når det sies at han elsket det beskjedne, det simple, det fromme i livet.
Han ville gjerne gjøre det godt for dem, der levet på livets skyggeside, og han ville gjerne høyne arbeidernes åndelige nivå. Således stiftet han sammen med Eilert Sundt∗ Kristiania Arbeidersamfund∗, hvis æresmedlem han var, og ofret som ung embetsmann meget av sin tid på å skrive populære artikler i "Folkevennen". Og han hadde i mangt og meget sympati med det gode og verdifulle også i den moderne arbeiderbevegelse.
Han var i det hele tatt en av dem, om hvem det trygt kan sies, at han ikke har levd forgjeves.