Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1921
Kristiania, 15. januar 1921
Min nevø Carlie∗ er kommet tilbake efter å ha tilbrakt julen i Dresden sammen med sin mor og sine brødre. Harald∗ studerer nå jus i Leipzig, og Theo∗ har fulgt sin mor∗ til Lugano, hvor de skal tilbringe resten av vinteren.
Carlie fortalte, at man nå arbeider ganske intenst i Tyskland, og at man der ser fremtiden lysere i møte. Men der hersker megen nød og elendighet ikke minst i overklassen. Han fortalte således, at hans mor en aften hadde invitert en gammel venninne, tidligere hoffdame frl. von Abecken∗ med seg i operaen. Under forestillingen besvimte hun, uten at de kunne forstå grunnen. Til sist måtte hun bekjenne, at hun ikke hadde hatt råd til å spise middag på 2 dager.
Men samtidig hersker der en vanvittig luksus og fornøyelsessyke. Der danses, spilles høyt spill og drikkes champagne natt efter natt.
At demokratiet ikke stikker de gode tyskere dypt i kjødet, fortalte han et slående vitnesbyrd om. Han og hans brødre var en aften kommet inn i den kjente dresdenrestaurant "Englischer Garten"∗ sammen med deres gamle venn prins Ernst av Sachsen∗, en av den avsatte konges yngre sønner. Restauranten var fullt besatt, og hele publikum hadde reist seg og hilst, da prinsen kom inn.
For en tid siden hadde der vært et bryllup i dresdensosieteten, og en av de sachsiske prinsesser og en av prinsene var kommet inn til Dresden til dette bryllup fra Sibyllenort∗ i Schlesien, hvor den avsatte kongefamilie nå bor. Dette var ryktedes i byen, og da de kom ut av kirken, var plassen foran denne svart av mennesker, der hilste de kongelige med vill begeistring.
Når unntas sosialistene håper alle andre tyskere på monarkiets gjenreisning. Dog synes det å være en alminnelig mening, at keiser Wilhelm∗ selv ved sin hodekulls flukt til Holland i nederlagets time hadde forspilt enhver sjanse.