Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
31. desember 1920
Der er gått over 2 år, siden krigen sluttet og våpenhvile inntrådte. Men fremdeles er der lite av fred å merke. Ennå gripes der til våpnene på mange punkter i Europa og Orienten. Og i flere land raser ennå borgerkrig og stadige arbeideruroligheter. De store formuer krigen tilsynelatende hadde skaffet mange av de nøytrale land, synes å være helt forduftet. Ikke alene her hjemme, men også i våre naboland Sverige og Danmark hersker en stadig stigende økonomisk depresjon. Vår skipsfart, vår treforedlingsindustri og vår elektrokjemiske industri, som vi hadde satt så store forhåpninger til på grunn av vår rike adgang til vannkraft, ligger helt nede. For vår eksportindustri i det hele ser det så mørkt ut som mulig. Alle fabrikker ligger inne med overfylte lagere. Der er ingen avsetningsmuligheter og det høye nivå hvorpå våre arbeidslønninger ligger, gjør oss ukonkurransedyktige på verdensmarkedet, til tross for at vår valutas slette stilling skulle synes å begunstige vår eksportindustri.
De fleste av våre store skipsverfts formuer er gått fløyten ved de kolossale tap på nybyggingskontrakter særlig i England, hvor de stigende kursene på pund gjør kalamitetene for de norske bestillere verre og verre.
Til tross herfor er der så godt som ingen nedgang i prisene å merke, hva der i første linje skyldes at der ennå, takket være de ved voldgiftsdommen i sommer fastsatte svimlende arbeidslønninger, er mange penger blant de brede lag, hva der jo spiller den langt overveiende rolle, og kjøpeevnen hos disse så visst ikke er forminsket.
Ennå i år har vel bankene tjent godt, men at mange av dem har lidd store tap og i den nærmeste fremtid vil lide enda større tap, er sikkert lite tvilsomt. Intet under derfor at også kursene på bankaksjer er stadig synkende og nå ligger langt under emisjonskursene.
Når dertil kommer statens og kommunenes stadig stigende behov for penger, og at skattene som følge derav blir mer og mer trykkende, er det sannelig ikke med lyse forhåpninger, man går det nye år i møte.
Personlig har jeg heldigvis ikke blitt angrepet av den alminnelige spekulasjonsfeber, men har holdt meg ganske borte fra den dans om gullkalven, vi i de senere år har vært vitne til også her hjemme.