Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
7. oktober 1920
Hr. Litvinow∗ har nå endt sin ukelange sesjon her i byen og reiste i går via Stockholm tilbake til Russland – selvfølgelig uten å ha avsluttet en eneste forretning. Det hele har vært bløff og tomt snakk. Men selvfølgelig har tiden vært benyttet godt til konferanser med herværende partifeller. Samtlige meddelelser fra Russland – også sovjetregjeringens egne offisielle – går ut på at hungersnøden står for døren, og at vinteren vil bli redselsfull. Her i Norge kunne hr. Litvinow fått fisk og sild til rimelige priser, men dette har interessert ham mindre. Kommissærene lever jo selv godt og flott på de beste hoteller, og hva gjør det de jødiske herrer, at russerne sulter.
Å dømme efter den eftergivenhet som folkekommissærene nå plutselig utviser under de finske og polske fredsunderhandlinger, føler herrene sikkert nå jorden brenne under seg. Spørsmålet blir, hvorledes general Wrangel∗ kan klare seg på sørfronten, hvor han har hatt bemerkelsesverdig fremgang i den senere tid, når bolsjevikene får frigjort sine tropper på den polske front. Også Ukraina har på ny heist opprørsfanen, og bøndene der opererer nå sammen med general Wrangel.
Den norske regjering har nå tatt seg sammen og utvist den danske kommunist Robert Nilsson[sic]∗, der i lengre tid i Bergen som den såkalte leieboerforenings formann har satt seg ut over all lov og rett og utøvd den rene terror, uten at myndighetene tidligere har grepet inn. Utvisningen har bevirket, at de bergenske bolsjeviker, efter en flammende tale av en redaktør Krog[sic]∗, en sildig aftenstund har gjennomprylt byens ordfører, overrettssakfører Ameln∗, på åpen gate. Vi begynner så menn å komme efter her også.