Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
Kristiania, 4. september 1920
Kursen på norske kroner går stadig nedover. At en av de vesentlige årsaker hertil er vår ugunstige handelsbalanse med den over alle grenser tiltagende import, kan ikke betviles. Dette siste – den overhåndtagende import – står igjen i forbindelse med det flotte og luksuriøse levesett, som hele befolkningen fra øverst til nederst – og ikke minst arbeiderbefolkningen har vennet seg til under krigens for de nøytrale land "florissante tider", hvilket til syvende og sist sikkert vil vise seg hverken å ha brakt Norge noen varig velstand eller vært til noen lykke for landet og folket.
Den nye regjering har innført importforbud for en rekke varer – mest luksusvarer, men det kommer noe post festum. Og i disse dager har en rekke menn og kvinner utstedt opprop om dannelsen av en forening "Minsket Forbruk"∗, hvis medlemmer skal forplikte seg til ikke uten i nødsfall å skride til nyanskaffelser, å legge levesettet an så enkelt som mulig både i den daglige husholdning og ved selskaper, å spare mest mulig på importerte varer og ikke foreta unødvendige reiser til utlandet. Hva der er gått til av penger til reise i utlandet i det siste år, kan man danne seg en idé om, når vår legasjon i Paris opplyser, at der har vært ikke mindre enn 18 000 norske alene her i år.
Barbara∗ er blant innbyderne til foreningen, og er der menn og kvinner fra alle samfunnsklasser. Arbeiderne, til hvem man også hadde henvendt seg, har imidlertid vegret seg for å underskrive oppropet. Og efter alt, hva man hører om disses forbruk i disse tider, skulle oppfordringen til å vise sparsomhet ikke minst gjelde arbeiderklassen.