Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
8. april 1920
Vi har nå fått en hel del eksotiske diplomater ved det norske hoff. Det er nokså merkelig, at der her kan være noe å bestille for dem. Vi var i går til middag i den svenske legasjon, hvor der var flere av dem. Jeg hadde til bords den meksikanske ministers∗ frue, madame de la Garza. Hun kunne noen franske brokker, men talte for øvrig kun spansk. Men konversasjonen gikk allikevel upåklagelig, og hun måtte visst finne meg meget morsom, ti hun lo og pludret uavlatelig. Så vel den meksikanske som den spanske minister∗ var ytterst fortvilt over, at det ikke var mulig å skaffe seg en standsmessig bolig her. De bodde i hver sin kvistleilighet. Den nye italienske minister, Mr. Cambiagio∗, der også var der, var henrykt over, at den italienske stat nå har kjøpt legasjonshotell her. Den har gjennom vårt firma kjøpt den vakre villaeiendom Inkognitogaten 5∗ av vekselmegler Christie Heiberg∗.
Men den er jo ikke særlig stor, og det er betegnende for nåværende eiendomspriser her, at den italienske stat har måttet betale 400 000 kroner for den – det vil i italiensk mynt efter den nåværende kurs si noe som henimot 1 500 000 lire.
Blant gjestene hos baron Ramels var også den russiske landflyktige hertuginne av Leuchtenberg∗. Hun hadde om halsen to rader av de største perler, jeg noensinne har sett, og i ørene og på brystet de herligste smaragder i innfatning av briljanter. Det er nok også alene smykkene, familien har reddet med seg ut av det russiske kaos, og det er ved å realisere disse, at de skaffer seg det nødvendige til livsopphold.