Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920




31. mars 1920

Der har lenge vært en ulmende misfornøyelse med ministeriet Zahle i Danmark, særlig i de kretser, hvor sønderjydenes skjebne ligger sterkt på hjerte, men også innen de radikales egne rekker – mest innen københavnerintelligensen – er misfornøyelsen mot ministeriet kommet åpent til orde.

Jeg kan ikke annet enn være enig med ministeriet i, at man må respektere den stedfunne avstemningen i Sønderjylland fullt ut. Likesom avstemningen i 1. sone ga et helt dansk flertall, som man berøver Tyskland enhver rett til noen som helst del av denne, således har avstemningen i Flensburg-distriktet vist, at man fremdeles vil være knyttet til Tyskland. Man kan beklage dette, eftersom der i byen var en stor dansk minoritet, og den store tilstrømming av tyske stemmeberettigede, der ikke er bosatt der, men alene er født der, har brakt vektskålen til å vippe så meget i Tysklands favør. Men kjensgjerningene er der nå engang, og stemmeretten er utøvd efter de i fredstraktaten fastsatte betingelser. Men hva den danske regjering burde sette alt inn på, er å sørge for, at der skjer henvendelse til fredskonferansen om at der treffes bestemmelser, der på enhver mulig måte beskytter de danske minoriteter i fremtiden mot å lide den overlast og forfølgelse, som de nå i over 50 år har sukket under, og som man på grunn av den opphissede stemning, der på så mange måter har gitt seg uttrykk fra tyskernes side før og under avstemningen, må nære begrunnet frykt for også vil vedbli i fremtiden. Men her synes det, at ministeriet Zahle har holdt seg helt passiv, og uviljen herover har bredt seg også innen ministeriets egne partigrenser. Da ministeriet selv tidligere hadde forkynt, at det ville la avholde valg, så snart krigen var over, men tiden gikk, uten at det lot sådanne valg utskrive, idet ministeriet først ville få en ny og utferdigere valglov vedtatt, bredte misnøyen seg. Og ved de siste avstemninger i folketinget viste det seg, at ministeriet intet flertall lenger hadde, idet et par av medlemmene av det radikale parti og også en av sosialistene sviktet det, hvilket imidlertid ikke lot til å affisere ministeriet.

Det virket allikevel som en bombe, da telegrafen meddelte, at kong Christian uten videre hadde avsatt ministeriet Zahle og at dette nektet å fortsette, inntil kongen hadde kunnet få utnevnt et nytt ministerium. Like inntil det siste hadde man i Danmark den oppfatning, at kongen likefrem protegerte det Zahleske ministerium.

Efter folketingets oppløsning hadde de 2 opposisjonspartier utstedt manifester om at ministeriet Zahle ikke lenger nøt folketingets tillit, og at det ikke rådde over noe flertall der, hva partiførerne i nevnte grupper sikkert også personlig hadde gjort gjeldende overfor kongen. Formodentlig har kongen også personlig vært lite fornøyd med ministeriets sønderjyske politikk. Han har derfor latt Zahle kalle og uttalt sitt ønske, om at ministeriet innga sin avskjedsbegjæring. Dette har så Zahle nektet. Man er på begge sider blitt litt hissig i toppen, og det er endt med, at kongen har gitt ministeriet den avskjed, det ikke selv ville søke.

Det hele er nok gått helt hodekulls for seg. Den herværende svenske minister, baron Ramel, fortalte meg i dag, at han hadde hørt fortelle, at da Zahle efter samtalen med kongen kom ut i forværelset, hvor kongens kabinettssekretær kammerherre Krieger satt og sa til denne, at han og hele ministeriet var "smidt ud", ble denne så forbauset at han sa der måtte foreligge en misforståelse og ba Zahle vente, til han hadde talt med kongen. Da han kom inn til kongen, var denne i fullt opprør, og han kunne kun gå tilbake til Zahle og meddele ham, at det nok allikevel var så, at han var "smidt ud".

Hvorledes det hele kan gå for seg så formløst, og at et ministerium kan avskjediges uten at kongens beslutning herom kontrasigneres av en ansvarlig minister, er jo for oss norske temmelig uforståelig.

Kongen har, da han avskjediget Zahle [og] ennå intet nytt ministerium hadde ferdig, sikkert ikke tenkt seg muligheten av, at herr Zahle og hans kolleger skulle nekte å fungere, til det nye ministerium ble utnevnt.

Kongen fikk dog hurtig et ministerium i stand med kongens venn, den ansette advokat høyesterettssakfører Liebe som sjef. Det nye ministerium betegner seg selv som et forretningsministerium, der kun skal fungere, til de nye valg, som man straks vil utskrive, har funnet sted. Men dette vil således bli et valg efter den gamle valglov, hvis regler alle partier med unntak av venstre som tjener på dem, anser som urettferdige og ikke egnet til å gi et korrekt uttrykk for folkets virkelige røst.

De radikale og sosialistene har skreket opp om statskupp, og sosialistene har gitt ordre til generalstreik, hvis folketinget ikke straks innkalles til vedtak av ny valglov.

Det blir virkelig hyggelige politiske tilstander, når en enkelt klasse, hvis det er misfornøyd med en eller annen politisk beslutning, skal kunne skride til arbeidsnedleggelse og derigjennom søke gjennomtrumfet sin vilje. Jeg tror, selv de radikale bør innse, at den slags våpen i den politiske kamp er ytterst farlige og kan være meget tveeggede.

Situasjonen i Danmark er under enhver omstendighet meget faretruende, særlig da den faller sammen med de store arbeidskamper, der står for døren med trussel så vel om lockout som generalstreik.

Såvel de radikale som sosialistene taler åpent om republikkens innføring, og tog og møter avløser hinannen med de sterkeste trusler mot kongemakten.