Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1920
24. februar 1920
Siden 11. januar har vi nå hatt streik ved byens sporveier∗ og forstadsbanene∗. Men byens borgere har tatt den med godt humør og funnet seg ganske godt tilrette med å bruke sine ben. Det har vakt alminnelig forargelse, at de unge sporveiskonduktører, der så og si tas like opp fra gaten til dette liketille arbeid, har satt denne streik i scene, uaktet de hadde en lønn av 4200 kr. Og enda større forargelse har det vakt, at de streikende har forbudt byens veiarbeidere å rengjøre de gater hvorigjennom sporveiene går, for snø og is, således at byens hovedgater efter de overordentlig sterke snøfall denne vinter er de reneste morasser og er likefrem livsfarlige å passere. Og byens autoriteter har latt seg terrorisere av de herrer sporveiskonduktører.
Det er ganske karakteristisk, at de streikende har særdeles liten sympati også innen byens arbeiderkretser.
Streiken ville være tapt og avblåst for lenge siden, hvis ikke finansutvalget i det nyvalgte bystyre uten videre hadde tilsagt riksmeglingsmannen∗ at kommunen, enten ved å eftergi selskapene en del av deres avgifter til kommunen eller ved å tillate disse å forhøye billettprisene, skulle sette disse i stand til å akseptere et av riksmeglingsmannen fremsatt meglingsforslag, der visstnok gjør et vesentlig avslag i de streikendes fordringer, men dog gir de yngste funksjonærer et lite tillegg til deres nåværende lønn.
Dette er så meget mer påfordrende, som sporveisselskapene selv ingen sådan henvendelse hadde gjort til de kommunale autoriteter, men alene for riksmeglingsmannen hadde påvist at deres budsjetter umulig kunne tillate noe lønnstillegg, hva denne også hadde erkjent.
Finansutvalgets og den nye ordfører, dr.philos. Haavard Marthinsens∗ upåkalte opptreden har da også vakt den største uvilje blant byens borgere.
Situasjonen er nå denne, at de streikende har godtatt riksmeglingsmannens for dem magre forslag, men at sporveisselskapene først vil ha bestemt beskjed om, hvilke lettelser bystyret vil gi dem, førenn de avgir sitt svar. Alt avhenger således av, om bystyret vil strø sand på finansutvalgets tilsagn. Sannsynligvis vil der være flertall herfor, da jo også høyremedlemmene av finansutvalget er bundet, og disse sammen med sosialistene vil utgjøre en majoritet.
Finansutvalgets opptreden er så meget sørgeligere, som denne eftergivenhet sikkert også vil trekke konsekvenser efter seg for de store arbeidskonflikter, som skal løses utpå våren.
Til tross for alt tror jeg dog, at borgernes forbitrede stemning overfor de streikende og det samhold, der har vist seg, vil virke atskillig avdempende overfor fremtidige konflikter. Publikum vil nå ha en ende på dyrtidens uavlatelige forøkelse.