Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
Kristiania, 22. juli 1919
Vi har her – i motsetning til i Danmark og Sverige – hatt generalstreik∗ til ære for bolsjevismens triumf i Russland og Ungarn. Her i Norge gjaldt demonstrasjonen også militærvesenets avskaffelse og nye valg. Bolsjevisme og militærvesenets avskaffelse synes det jo temmelig naivt å blande sammen i en felles demonstrasjon, da bolsjevismens hovedgeneral hr. Trotzky∗ jo selv nylig har proklamert, at forutsetningen for å kunne holde bolsjevismen oppe er, at den kan støtte seg til en sterk våpenmakt.
Generalstreiken her ble for så vidt en skuffelse for lederne, som jernbanens folk nektet å gå med og der således ikke ble noen trafikkstans. Likeledes nektet våre arbeidere på Kykkelsrud∗ å slå følge, så de deler av byen, der får sitt lys herfra, ikke henlå i mørke. Men sporvognen sto, alle kafeer var lukket, og hele sentrum henlå i mørke, så det virket nokså uhyggelig, da jeg i går aftes tok meg en spasertur ned til byen.
Flertallet av arbeiderne er sikkert imot alle disse demonstrasjonene, men de beherskes av noen ungdommelige agitatorer og har ikke mot og evne til å stå imot. For så vidt kan man si, at det også her er et mindretallets diktatur, der gjør seg gjeldende.
Bolsjevismen skulle heller ikke ha noen grobunn her, hvor man ikke alene har vært forskånet for krigens redsler, men hvor arbeiderne har alle de politiske rettigheter, de kjemper for annetsteds, og hvor lønningene er større enn noe annet sted i verden, så arbeidernes standard of life ligger høyere enn noensinne. Det er andre klasser i samfunnet, som lider ganske annerledes under dyrtiden enn kroppsarbeiderne.
Det sørgelige er, at arbeidsgleden er så ganske forsvunnet. Arbeidernes påstand om at 8-timersdagen ikke ville bevirke noen senkning av produksjonen, viser seg langt fra å holde stikk. Der er en sørgelig nedgang å spore overalt.
Førenn det igjen går opp for alle at det ikke alene er menneskets plikt, men også dets eneste lykke, å arbeide med godt humør, å være glad i det arbeid, man gjør, hva det så enn er, å være stolt av det og gjøre det så godt som mulig, vil samfunnsmaskineriet ikke komme i orden igjen, og landet vil bli fattigere og gråere. Ti arbeidet er all kulturs kilde.