Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
14. juli 1919
I dag er det Paris, med utfoldelsen av all den prakt som er høytiden verdig, høytidelig hilser Frankrikes og dets alliertes tropper velkommen hjem efter deres seierrike kamper for den hele menneskehets frihet, efter at pariserbefolkningen i går aftes har hyllet alle deres minne, der har gitt sitt liv som innsats for Frankrikes frelse. Man har villet vente med den store seiersfest til nasjonaldagen, der jo for alle frihetselskende folk er som det store symbol for friheten.
Den franske minister hr. Doulcet∗, der for et par måneders tid siden har overtatt posten efter Mr. Bapst∗, ga som vanlig en mottakelse om formiddagen. Der var meget større fremmøte enn vanlig for å bringe Frankrike sin hyllest på denne dag.
Da det ikke lot til, at noen annen ville gripe ordet for å fremføre sine lykkønskninger, måtte jeg til. Det ble kun noen få velmente ord – improvisert i hast, og det er derfor dessverre en stor overdrivelse, når "Aftenposten" i aften beretter at det var noe av jubelen fra Avenue de la Grande Armée∗ og Place de l''Étoile∗, der utløste seg ved min "høystemte og velformede"(!) tale for dagen.