Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
17. juni 1919
Tyskerne har fått seg forelagt de endringer, de allierte har villet gå med på i fredsbetingelsene og har fått en meget kort frist til å svare på. Endringene består vesentlig i, at der er frafalt folkeavstemning i den 3. sone∗ i Slesvig, hvilken således forblir tysk, hvilket også er overensstemmende med den danske regjerings ønske, hvorhos den er gått med på folkeavstemning i enkelte deler av det område, der efter den opprinnelige fredstraktat ubetinget skulle bli polsk.
Den tyske presse skriker fremdeles opp om, at fredsbetingelsene er uantagelige – selv "Vorwärts"∗ er med i hylekoret, og ministerpresidenten hr. Scheidemann∗ og lederen av den tyske fredsdelegasjon i Versailles, herr utenriksminister Brockdorff-Rantzau∗, uttaler det samme. Jeg anser det imidlertid for lite tvilsomt, at det blir til, at de underskriver eller må gå av. De konservatives bløff med, at de heller ser sitt fedreland lagt øde av bolsjevismen enn at denne "æreløse" fred skal undertegnes, vil sikkert ingen gjenlyd finne hos den del av folket, der ser lengre enn til dagen i dag.