Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
16. april 1919
Svigermor∗ døde stille og rolig i morges ved 10-tiden. Jeg kom nettopp inn til henne, da hun hadde utåndet. Barbara∗ hadde våket hos henne hele natten.
Jeg har kun gode minner om henne. Mellom oss var der aldri vekslet et uvennlig eller bittert ord. Hun har alltid mottatt meg med elskverdighet og godhet. Av sin mann hadde hun alltid vært båret på hendene. Jeg har aldri sett en ektemann, der var mer ridderlig og oppmerksom mot sin hustru enn svigerfar. Alle bekymringer og dagens små plager holdt han alltid borte fra henne. Men efter hans død fikk hun føle nok av sorger og ulykker, og hun bar dem alle med stille tålmodighet. Og likedan sin siste sykdom. Når vi kom inn til henne, mens hun lå på sitt sykeleie, ble vi alltid mottatt med et vennlig smil, hvor dårlig hun enn var. Således vil jeg bevare minnet om henne.
Fremmed og uforstående var hun for meget i livet, fordi hun på en måte alltid var holdt fjernt fra det. Hun var jo kun 18 år, da hun ble gift, og kom fra et fremmed land og et annet miljø. Og hun ble som sagt forkjælet og alt, der var sårt og vrangt, holdt borte fra henne.