Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1919
Kristiania, 10. februar 1919
Fredskonferansen i Paris∗ arbeider ikke med overdreven hurtighet, uaktet den tiltakende gjæring rundt om i Europa skulle tilsi, at man snarest mulig kom til et resultat. De mange stridende interesser og spørsmålenes vanskelighet og store rekkevidde, kan jo imidlertid forklare, at det hele ikke går så glatt og hurtig, som ønskelig kunne være. Franskmennene er, som rimelig kan være, ytterst oppsatte på, at deres grenser sikres således, at de ikke mer kan risikere noe plutselig overfall fra tysk side, men det bør dog ikke skje på en sånn måte, at land bebodd av tyskere kommer inn under fransk herredømme. Det bør kunne reguleres på annen måte.
Imidlertid er den tyske nasjonalforsamling∗ trådt sammen i Weimar, hvor større troppemasser har vært trukket sammen for å sikre dens integritet. Det hele er imidlertid løpet av uten større sensasjon. Flertallssosialisten Ebert∗ er utnevnt til rikspresident i republikken Tyskland, mens flertallssosialisten Scheidemann∗ er utsett til president i riksministeriet, i hvilket der for øvrig er opptatt representanter også for de borgerlige partier, når unntas de konservative.
Hvorvidt der nå vil inntre stabile tilstander, er dog fremdeles ytterst tvilsomt.