Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918




19. desember 1918

President Wilson er kommet til Europa for selv å konferere med de allierte nasjoners statsmenn og delta i de viktigste fredsforhandlinger. Hans første mål er Paris, hvor han efter alt å dømme er mottatt med en sjelden begeist­ring. Paris har nå i løpet av kort tid også hatt besøk av kongene av England og Belgia og den italienske konge. Det viser, at alle nasjoner nå, når seieren er vunnet, er på det rene med, at Frankrike først og fremst bør æres.

Dessverre later det til, at seieren har brakt de sjåvinistiske elementer i forgrunnen, og at fordringene strammes på alle kanter. Der næres fremdeles en dyp mistillit til Tyskland, og man vil ikke tro på oppriktigheten i dets plutselige omvendelse. Og det synes, som man dertil er på veien til å glemme de Wilsonske punkter, der skulle danne grunnlaget for freden.

Det er visstnok derfor meget heldig, at Wilson selv er kommet over til Europa og kan virke som en bølgedemper og sørge for at de store idealer ikke blir skjøvet for meget i bakgrunnen.

At stemningen i Frankrike er meget bitter, er fullt forklarlig. Alle de ødeleggelser, den tyske krigsførsel har tilføyd landet – og som for den vesentlige del intet annet mål har hatt enn ren ødeleggelseslyst og for å øve terror, og som har hatt et omfang, der først nå står klart for den franske almenhet – og den ynkelige tilstand, hvori de franske krigsfanger nå vender tilbake fra fangeleirene, har ytterligere opphisset stemningen.

Men man får håpe, at den legger seg noe, skjønt de beretninger, beboerne i de nå befridde landstrekninger gir om, hvorledes de har vært behandlet av tyskerne, ikke er egnet til å fremkalle noen tilgivende følelser.