Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
26. november 1918
Vi er nå kommet i den alder, at våre omgangsvenner er nådd til sølvbryllupenes tid. Forleden var vi i sølvbryllupsfest hos våre venner advokat Garup Meidell∗ og frue født Birkeland, og i går var vi i en strålende sølvbryllupsfest hos våre gamle venner Peter og Anna Solberg∗ på Kobbervik∗ ved Drammen. Der var over 150 gjester, og et ekstratog førte gjestene, hvorav kun et forsvinnende antall var fra selve Drammen, frem og tilbake til Kristiania.
Barbara∗ var brudepike og jeg brudesvenn ved bryllupet for 25 år siden, der holdtes på Fagertun∗ her i byen, den vakre villa med den store park, hvorav villaen nå er søsterhjem for det Røde Kors, mens parken er forsvunnet og utparsellert til byggetomter, og hvor grosserer Anders Ferrand Kiær∗ den gang residerte.
Sølvbryllupet var meget stemningsfullt, en masse taler og sanger, og efter middagen var der stor konsert under medvirkning av pianisten Nils Larsen∗, fiolinisten Leif Halvorsen∗ og sangerinnen fru Agnes Hansson Hvoslef∗.
Og dansen gikk derpå lett over tilje med den ungdommelige sølvbrud i spissen.
Ved bordet satt jeg ved siden av fru Eileen Bjørnson∗, Bjørn Bjørnsons hustru. De var nettopp kommet hjem fra Berlin til festen. Fru Bjørnson så begivenhetene i Tyskland i rosenrød belysning. Det var nå utmerket, at revolusjonen var kommet. Et nytt Tyskland var under dannelse. Og hun var overbevist om, at Tysklands tilsynelatende nederlag var grunnlaget for et nytt, større og bedre Tyskland. Det er vel et noe optimistisk syn. Men qui vivra, verra∗.
Vi kom tilbake fra Drammen kl. 3 om natten, og da vi reiste herfra kl. 3 om eftermiddagen var det jo en lang tørn. Men de 12 timer gikk så hurtig, som om det kun skulle ha vært noen timer vi var borte.