Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
10. november 1918
Også i Berlin har arbeiderne og soldatene helt tatt makten i sin hånd. Det kan nå med sikkerhet antas, at så vel keiseren∗ har abdisert, som at kronprinsen∗ har frasagt seg sin arverett til tronen. Alt taler for at republikken vil bli proklamert, og at huset Hohenzollerns∗ dager er forbi så vel på keisertronen som på den prøyssiske kongetrone. Det tyske folk har selv eksekvert dommen. Det er blitt til virkelighet de spådommer, som selv de mest rettroende smilte til, når de kom fra ententehold, at krigen ikke ville ende, før dynastiet Hohenzollern hadde opphørt å regjere.
Flertallssosialisten Ebert∗ har avløst prins Max∗ som det tyske rikes rikskansler. Håndverkssvennen er innstallert i fyrst Bismarcks plass i rikskanslerpaleet. Dit har Bismarcks "Blut und Eisen"-politikk ført Tyskland.
Det store spørsmål blir nå om flertallssosialistene har den makt og innflytelse, at de, når alle onde krefter er sluppet løs, og soldater og arbeiderrådene er trådt frem på skueplassen, kan vedlikeholde noe av den så meget priste tyske disiplin, så det hele ikke ender i kaos. Over 4 års savn og sult bringer naturlige lidenskaper i bevegelse, som det ikke blir lett å tøyle, særlig da den lovte store seier er blitt forandret til et bittert nederlag, og det mer og mer selvfølgelig vil gå opp for den tyske almenhet, at den er blitt ført bak lyset av sine førere. Men på dette punkt er jo heller ikke flertallssosialistene uten skyld.