Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918




Kristiania, 11. oktober 1918

Vi spiste i går middag i den franske legasjon. Blant gjestene var Nitridselskabets direktør, monsieur Michel­-Côte, der nettopp var kommet fra Frankrike og fronten. Han trodde, at det ville være meget vanskelig å få en våpenstillstand i stand, da der måtte kreves meget vidtgående garantier mot, at tyskerne skulle kunne gjenoppta fiendtlighetene og kun brukte våpenstillstanden til å bringe sine derangerte arméstyrker på fote igjen. Han mente, at det i et hvert fall måtte fordres, at tyskerne efterlot alt sitt krigsmateriell, førenn rømmingen fant sted. Michel­-Côte mente for øvrig, at det ville være meget vanskelig å stanse soldatene, efter den stemning de nå var i. Alle de ødeleggelser, som franskmennene nå så i de gjenerobrede strekninger, hadde brakt troppene i opprør, og da amerikanerne i Argonnerskogen hadde funnet amerikanske soldater opphengte med utstukne øyne, var også deres sinnstilstand således, at de ikke ville gi noen pardon. Deres élan var så stri, at de i kampens hete kastet våpenfrakkene av seg og stormet frem i skjorteermene.

Vi må dog håpe, at en roligere stemning også vil gjøre seg gjeldende i ententelandene, og at tyskerne kan klarlegge en virkelig fredsvilje, og at de nå vil frigi de deler av sitt land, som de ingen rett har til, og hvis beboere så åpent har manifestert, at de ikke ønsker å leve under tysk herredømme.

Tilstanden i Tyskland er efter alt å dømme nå sådan, at nasjonen er nødt til å bringe betydelige ofre for å oppnå fred, og alt synes å tyde på, at keiserens og militærpartiets makt er brutt.