Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
4. oktober 1918
Verden står sikkert nå overfor epokegjørende begivenheter. Det gjærer og syder i Tyskland, som mer og mer får øynene åpne for, at drømmen om verdenshegemoniet ikke lenger lar seg realisere, og at det nå kun gjelder å redde, hva reddes kan. Hva det først og fremst nå gjelder for dem er å få en regjering, der representerer det tyske folk og riksdagens flertall. Alltyskernes∗ makt er sikkert brutt for alltid. Keiseren∗ har innvilget den tyske rikskansler grev Hertlings∗ avskjedsansøkning, og det ser ut som den badensiske prins Max∗, der har holdt noen liberale og fredsvennlige taler, der har vakt en viss oppsikt, skal bli hans efterfølger, og at der i ministeriet også skal opptas noen flertallssosialister som Scheidemann∗ og Ebert∗. Riktignok har disse sosialister under krigen søkt å gjøre seg så "hoffähige" som mulig, men når man erindrer, at før krigen en sosialist ikke fantes verdig til den aller ubetydeligste funksjonærstilling i det tyske embetsverk, og at keiseren endog offentlig betegnet dem som landsforrædere, kan det allikevel ikke nektes, at "farten er upåklagelig". Og systemskiftet innvarsler sikkert store begivenheter.