Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
September 1918
Det østerrikske fredsforslag har, som man kunne forutsette, ikke møtt noen tilslutning i ententelandene. Tyskerne later, som om fredstilbudet er fremsatt uten deres vilje og billigelse, men finner dog å kunne gi det sin tilslutning. Samtidig lar det Wolffske byrå∗ utsende et referat av en tale keiser Wilhelm∗ har holdt til arbeiderne i Essen, og som offisielt sies å ha vunnet arbeidernes bifall. I denne tale fremholder keiseren, at Gud har innrettet verden således, at der alltid må være en kamp mellom de gode og onde makter i verden. Tyskerne representerer selvfølgelig de gode makter, og fienden de onde, som må knekkes. Keiserens tale begynner virkelig mer og mer å gi inntrykk av, at hans mentale tilstand ikke kan være ganske i orden, og det vitner enda en gang til overflod om den tyske mangel på enhver psykologisk forståelse, når man lar den slags galimatias telegrafere verden rundt og derved nedkaller latteren over deres keisers hode.
Imens går ententetroppene fra seier til seier. Også på den østlige krigsskueplass er der stor bevegelse og fremgang. De bulgarske tropper er på full retrett, og i Palestina avanserer general Allenbys∗ tropper hurtig fremover og har gjort et umåtelig bytte av fanger og materiell, så det sikkert ikke vil vare lenge, før Tyrkia må kapitulere.
Det viser seg nå, at Lloyd Georges∗ fastholdelse av å sette inn tropper her, til tross for all den kritikk han i den anledning har vært gjenstand for, har vært en klok og nyttig foranstaltning.