Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
Kristiania, 8. september 1918
Mange tegn tyder på, at det nå gjærer i det tyske folkedyp, og at gjæringen kanskje vil slå ut i lys lue, førenn man aner det. Det var jo stilt det tyske folk i utsikt, at offensiven i våres skulle føre frem til store resultater – "seiersoffensiven" taltes der om. Nå viser det seg, at de store offer av menneskeliv har vært forgjeves – offensiven har så langt fra brakt tyskerne nærmere seiren, at utsiktene for en sådan synes ganske håpløse. Intet under, at skuffelsen og mismotet brer seg. Av hvilken karakter depresjonen har vært, vil man få et inntrykk av ved, at selve krigsministeren herr von Stein∗ offentlig har måttet opptre og advare mot å feste tillit til de overdrevne rykter, der svirret rundt i Tyskland og særlig i Berlin. Og selv det har ikke virket tilstrekkelig. Storauguren – den forgudede Hindenburg∗ – har måttet utsende en kraftig proklamasjon mot ryktesmedene og antyder, at man kanskje må gå til nektelse av offentliggjørelse av de fiendtlige kommunikeer. Og endelig har overkommandanten i Mark Brandenburg utstedt en kunngjørelse, der truer den, der utsprer eller endog bare viderebefordrer uttalelser, der er egnet til å skape uro i befolkningen, med strenge fengselsstraffer.
Ikke mindre betegnende er det, at kronprinsen∗, alltyskernes∗ forgrunnsfigur, som tidligere elsket "der rasche, fröhliche Krieg"∗, i et intervju med et ungarsk blad tar bestemt avstand fra de alltyske planer og avsverger enhver forbindelse med sine tidligere venner.
Og last, but not least – rikskansleren grev Hertlings∗ tale i det prøyssiske herrehus'' forfatningsutvalg i anledning av stemmerettsreformen, i hvilken han med styrke fremholdt at kronen og dynastiet sto på spill, hvis ikke stemmerettsreformen ble vedtatt. Og han la til: "Hver spirende mistanke om "forhaling" vil gi agitasjonen næring og lede til meget "alvorlige rystelser". Kronen og dynastiet på spill i det prøyssiske rike – i sannhet går utviklingen rivende hurtig. Og når rikskanslerens ytringer telegraferes verden rundt, kan man slutte seg til, hvor alvorlig situasjonen er.
Det begynner å klarne. Og den tyske hærledelse og junkerpartiet vil nok snart få sanne:
"Der gaar en nemesis igjennem livet,
At fly fra den blev ingen givet."∗