Ad Notam Online | Forsiden | Bind 14: 1918
Kristiania, 20. juni 1918
Tilstandene i Østerrike synes nå å være alvorlige. Ernæringsvanskelighetene er større enn noensinne. De mange løfter til befolkningen om de mengder av korn, der skulle tilflyte sentralmaktene fra Ukrainas kornkammer, brister som såpebobler – likesom i sin tid de lovte store tilførsler fra Romania, eftersom det viser seg, at bøndene i Ukraina ikke er til sinns å utlevere sitt korn; man gjemmer det vekk så godt, at selv de tyske argusøyne ikke kan få fatt på det. Intet under, at hungeropprør finner sted rundt om i landet. Dertil kommer de evinnelige politiske stridigheter mellom alle de forskjellige nasjonaliteter, som dette besynderlige konglomerat av en stat rommer, og som synes å gjøre enhver regjering ustabil.
Dette, i forening med tyskernes ønske om å søke forhindret at de allierte overfører troppene fra Italia til krigsskueplassen i Frankrike, har sikkert vært årsaken til at østerrikerne igjen har forsøkt en offensiv i stor stil mot italienerne. Til en begynnelse hadde den noe fremgang, men det synes, som om italienerne har vært våkne denne gang, og at de sammen med de britiske og franske tropper, der efter nederlaget i fjor ble sendt dem til hjelp, har formådd å holde østerrikerne stangen, innen noen større ulykke er skjedd, og at Venedigs erobring ennå er et forholdsvis fjernt mål for østerrikerne.