Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1918
10. mai 1918
Romania har også måttet slutte en "tysk" fred∗ med firemaktsforbundet∗. En fred, der på den mest typiske måte karakteriserer, hva tyskerne forstår ved folkenes selvbestemmelsesrett – og enda en gang viser, hva det er, de kaller en fred uten anneksjoner og erstatning.
Ved denne fred har rumenerne mistet omtrent 1/5 del av sitt landområde – og dog kaller tyskerne og østerrikerne det "enkelte nødvendige grensereguleringer." Det er denne gang Ungarn, der er tilgodesett, hvorhos det rike distrikt Dobrudsja∗ er tillagt firemaktsforbundet i fellesskap, hvilket vel vil si, at man har villet forskåne Romania for den tort, at det ved freden skulle overgis til arvefienden Bulgaria – den transaksjon skal formentlig utsettes en tid. Ved avståelsen av Dobrudsja er Romania berøvet sin adgang til havet og de store internasjonale kommersielle kommunikasjoner. Det vil for fremtiden likefrem bli tvunget til alene å stå i handelssamkvem med seierherrene.
Den krigsskadeserstatningen, der pålegges Romania, ad indirekte vei anslåes til 6 milliarder. Hvilken sum for et så lite land!
Og dertil de stedseværende andre forpliktelser av økonomisk art som overgivelsen av petroleumskildene og forpliktelsen til å selge sitt korn til sentralmaktene.
Således vil Romania for fremtiden bli en fullstendig vasallstat under sentralmaktene, hvis den endelige seier skulle bli deres, og freden ikke skulle bli grundig revidert, når det store oppgjør engang skal finne sted.
Folkenes selvbestemmelsesrett? Ikke en antydning om, at befolkningen i de avståtte provinser skulle ha rett til å ha et ord med i laget. De avslaves som annet kveg.