Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1918
Kristiania, 4. april 1918
Også i år hadde våre venner Anna og Peter Solberg∗ invitert oss til å tilbringe påsken hos dem på Kobbervik∗. Foruten oss var der kun Nikken Hoff∗ og hans søster Lulle∗ samt fru Elise Frølich∗. Og så var der en del unge, så der var livlig nok. Blant disse siste var den unge kjemiker Walther Holst∗, sønn av professor Holst∗. Han har tilbrakt flere år i Karlsruhe, hvor han har studert og vært ansatt ved et laboratorium, og er nettopp efter mange viderverdigheter sluppet ut av Tyskland. Han ble nemlig, da han skulle hjem, holdt tilbake i Berlin, fordi der ved det laboratorium, hvor han hadde arbeidet, var fabrikert noen av de giftige gassarter, som tyskerne har benyttet som et fryktelig krigsmiddel i denne krig. Hans far reiste dit ned, da sønnens helbred sto på spill på grunn av underernæring, men hverken han eller vår gesandt, herr von Ditten∗, kunne oppnå noe hos de tyske autoriteter. Men så ble Bjørn Bjørnson∗ mobilisert, og hva vår offisielle representant ikke hadde kunnet oppnå gjennom måneder, oppnådde Bjørn i løpet av noen dager. Walther Holst var, efter hva han hadde hørt og sett der nede, ikke meget sympatisk stemt like overfor tyskerne. Han bekreftet, at de franske luftraids over Karlsruhe øvde en meget deprimerende innflytelse på befolkningen, og at også den materielle skade ved disse var betydelig større, enn tyskerne offisielt ville vedkjenne seg.
-----
Heldigvis lyder efterretningene fra krigsskueplassen gunstigere, og det later til at kraften i den tyske offensiv ebber ut litt efter litt, og at de franske og britiske tropper nå er i stand til å foreta kraftige motangrep. Formentlig er faren foreløpig over, men at offensiven snart vil fortsettes her eller på et annet punkt av fronten er nok ikke synderlig tvilsomt. Tyskerne må sette alle krefter inn på å få en avgjørelse, førenn de amerikanske tropper til høsten i betydelige mengder kan settes inn i ildlinjen. Men de har sikkerlig nå fått øynene opp for, at Amerikas innsats i krigen ikke vil bli det rene "bløff", som de høye herrer mente å kunne forutsi, da de fikk presset igjennom den uinnskrenkede ubåtkrig til tross for alle advarende røster.
-----
Sosialistene har i påskedagene holdt sitt store landsmøte, og ved de forskjellige avstemninger har den ytterliggående del av partiet, syndikalistene (der også er i nært slektskap med den bolsjevistiske retning i Russland), hatt overtaket, så det blir disses valgprogram partiet nå skal gå til valg på. En av spissene for denne ytterliggående retning er den unge advokat Emil Stang∗, statsminister Emil Stangs yngste sønn, der skal være en ubendig ærgjerrig streber. Til tross for at den ytterliggående retning har seiret ved avstemningen over programmet, søkte den dog av alle krefter å overtale partiets gamle styre, som de av alle krefter har motarbeidet og hvis ledende personligheter den hadde utskjelt efter noter, til å bli stående. Dette komediespill ble der dog ikke noe av. Som ærlige menn forlangte det gamle styret å gå av, og "sosialdemokratene" blir istedenfor av hr. Vidnes∗ overtatt av bergensredaktøren herr Scheflo∗. Til tross for alle store og revolusjonære talemåter har jeg mine sterke tvil om, at der vil arbeides noe særlig for å sette dem ut i livet. Den karakter bevegelsen har tatt i Russland, virker sikkerlig altfor skremmende.