Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
10. oktober 1917
Like overfor Kerenskis∗ mange oratoriske utgytninger og formaninger til hær og befolkning om å gjøre sin plikt – der synes å bli uten noen som helst følger, idet demoralisasjonen både ved frontene og i landet ellers synes å gripe foruroligende om seg, virket det velgjørende å se, at en av de russiske generaler, Kornilov∗, fant å kunne se og gjøre en ende herpå og med sin hær marsjerte mot Petrograd for å bringe befolkningen til fornuft. Det synes som om Kornilovs foretagende var skjedd i full forståelse med Kerenski. Så snart meddelelsen om denne fremrykning viste seg å vekke sterk motstand også blant Kerenskis omgivelser, skyndte hr. Kerenski seg med å desarmere Kornilov og utstede arrestordre mot ham. Et militær diktatur synes foreløbig å være Russlands eneste redning, men dette forsøk synes nå iethvertfall foreløbig å være strandet.
-----
Den nye tyske utenriksminister, herr von Kühlmann∗, hvis utkast i riksdagen synes å ha funnet flertallsblokkens bifall, og som slutter seg til flertallets fredsresolusjon, har i sin tale i riksdagen presisert, at Tyskland aldri vil gå med på avståelse av en fotsbredd av Elsass eller Lothringens jord. Det er da i alle fall for en gangs skyld klar og uforbeholden tale og fortjener for så vidt full anerkjennelse. Men da det er ententemaktenes conditio sine qua non∗, at det Elsass-Lothringske spørsmål får en avgjørelse overensstemmende med rett og rettferdighet, synes freden å ligge like langt borte.