Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
4. oktober 1917
Mens det tyske svar på den av hans hellighet paven∗ i august til de krigførende utsendte note om ønskeligheten av fredsforhandlinger og med vage antydninger om et mulig grunnlag for en varig fred, som alltid var tilhyllet i en tilsiktet dunkelhet, der ikke tillot noen bindende slutning om den tyske regjerings standpunkt, har den østerrikske ministerpresident grev Czernin∗ i en stor tale med større varme og mer bestemthet gitt pavenoten sin tilslutning og tatt ordet for en for alle parter ærefull fred og for etableringen av en rettsorden, der skulle sikre fremtiden mot gjentakelse av krigens redsler og blodbad, som vi i de 3 siste år har vært vitne til. Om de særlig vanskelige spørsmål, bl.a. Belgias uavkortede gjenopprettelse politisk og økonomisk, inneholdt heller ikke denne statsmannstale noen direkte uttalelse. Når grev Czernin har uttalt seg varmere om en snarlig fred, skyldes det visstnok, at fredslengselen i Østerrike-Ungarn er særlig fremtredende.
Hvorvidt der fra ententehold vil bli gitt noe direkte svar på pavens note, er sikkerlig mer enn tvilsomt.
-----
Utsiktene for vinteren her hjemme ser alt annet enn lyse ut. Der er vel knapt nå mer enn en mening om, at våre statsmakter har handlet i høyeste grad lettsindig ved ikke allerede i våres å være gått til rasjonering så vel av brød og mel, som av petroleum og bensin. Mens man i de lyse sommermåneder har latt biltrafikk og motorbåttrafikken florere –- også hvor det har gjeldt den rene luksus, står man nå i store deler av landet, hvor elektrisiteten ennå ikke har fått fotfeste, like overfor den rene belysningsnød. Hva dette vil si i vårt utstrakte land i de lange mørke vintermåneder, trenger ingen forklaring.
Fra Amerika lyder efterretningene om mulige tilførsler til vårt land lite oppmuntrende. Der menes at Amerika som betingelse vil sette, at Norge straks opphører med all import og eksport til og fra Tyskland. Hvorledes vi skal kunne gjøre det, uten at det oppfattes som nøytralitetsbrudd fra Tysklands side, synes vanskelig.
Der ymtes om, at våre nåværende kornbeholdninger selv med den nå fastsatte rasjonering kun vil vare mars måned ut. Også melk og smør blir det vanskeligere og vanskeligere å skaffe.
Sikkerlig vil det norske folk ha godt av å få føle litt av de savn og trengsler, som det øvrige Europa nå gjennom flere år har måttet lide under, mens løsenet her hjemme kun har vært luksus, overflod og vellevnet. Men hvis det kommer til det, at folket begynner å sulte og lide nød, vil da de store masser, der ikke minst har nydt godt av krigsårenes store gullstrøm, men som med vanlig norsk sorgløshet og mangel på økonomisk sans kun har benyttet disse tider til å leve høyt, vise den nødvendige selvdisiplin? Jeg har mine store tvil. En "direkte aksjon" fra disses side er noe, man ikke bør se bort fra.
Brenselsnøden synes å være avverget. Men prisen på ved, kull og koks er ganske uhørt. For en favn bjørkeved 75 kroner og for et tonn koks 320 kroner. Det er de kolossale frakter og krigsassuransene, der bevirker denne enorme prisstigning. Før krigen betalte man 33 kroner for et tonn kull.