Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
6. august 1917
I Russland synes alt fremdeles å være det reneste virvar. Det håp, man hadde hatt om, at Kerenski∗ skulle kunne øve noen innflytelse på massene og få dem til fornuft, glipper mer og mer. Tvertimot synes Kerenski selv å være ganske i arbeider- og soldatrådets vold og synes intet å turde foreta seg uten dettes nådige sanksjon. Og i arbeiderrådet synes maksimalisterne eller bolsjevikene å utøve den avgjørende innflytelse.
Kerenski viser seg mer og mer ikke å være noen handlingens mann. Men ved taler og atter taler, hvor utmerkete de enn kan være, utretter man selvfølgelig intet under forhold, som de der nå hersker i Russland, hvor alt synes å gå mot oppløsning.
I går brakte telegrafen budskap om, at Kerenski var gått av og reist fra Petrograd. I dag bringer den budskap om, at han er vendt tilbake og har bøyd seg for anmodningen om fremdeles å bli stående som ministeriets sjef. Om noen diktatorisk myndighet er der fremdeles ikke tale.