Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
Kristiania, ultimo juni 1917
I de siste par uker har den tyske bombeaffære vært det, der har opptatt alles sinn, og der er vokst frem en stemning mot alt tysk her i landet, som vanskelig vil legge seg. Ikke minst i de brede lag av folket er stemningen meget bitter. Og man er blitt så oppskaket, at alle nå passer godt på, hva tyskerne og deres venner foretar seg her i landet. Alt mistenkelig meldes nå, og godt er det, at den tidligere slapphet i denne henseende er forbi.
Offentliggjørelsen av, hva der er passert, stemmer omtrent med, hva man på forhånd visste. Den keiserlige kurer viser seg å være en finne, der var blitt naturalisert som tysker og kalte seg baron von Rautenfels∗, men hvis egentlige navn er von Gerich. Hans håndlangere og hjelpere, hvorav de fleste også er satt fast, har også vært finner og en svenske. Det viser seg, at banden også har hatt forbindelse med en finne i Porsgrunn, og den mystiske brann om bord i en damper, der nettopp var avgått fra Menstad – Norsk Hydros lagre ved Porsgrunn – og som bevirket skipets og lastens ødeleggelse, lar seg nå lett forklare.
Den norske regjering har strammet seg opp til å sende den tyske regjering en note, der taler et tydelig og forholdsvis kraftig språk. Det var så meget mer påkrevet, som den tyske presse også ved denne anledning har søkt å gjøre gjeldende, at der intet var å bebreide den tyske regjering. Offisielt har man villet late, som sprengstoffene kun var bestemt til transitt og skulle videre ekspederes til fiendtlig land.
De som hittil har forsvart alt, hva Tyskland har foretatt seg i denne krig og i en utstrekning, der måtte gi inntrykk av, at tyske interesser gikk forut for deres eget lands, idet de endog har funnet å kunne forsvare ubåtenes fremferd mot våre skip og våre sjøfolk, er øyensynlig flaue over sine venners siste meritter og våger ikke mer åpenlyst å tone flagg.