Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
18. april 1917
Den franske ammunisjonsminister, Mr. Thomas∗, har vært her på gjennomreise til Petrograd, hvor han – den ellers rødglødende sosialist – skal søke å tale sine russiske meningsfeller til rette og klargjøre for dem, at en fred "uten anneksjoner og uten erstatning", efter en krig som den nåværende, alene vil være å arbeide tyskerne i hende og sikre dem hegemoniet i Europa, og at den ting, at der intet skal bøtes for alle de rettsbrudd, de har begått under denne krig, vil være en dyp urettferdighet og en hån mot all moral.
Jeg hadde den ære å bli forestilt for Mr. Thomas i den franske legasjon, og senere var jeg til stede ved en liten festlig tilstelning, som en del av den franske koloni hadde arrangert i Grand Hotel for ham, og hvortil var innbudt en del av Frankrikes venner her.
Mr. Thomas så ut til å være en mann i 50-årene, liten og uanselig med et svart skjegg, men med et par vakre dype blå øyne, hvorav godheten lyste ut. Hans ytre var så lite distingvert og soignert som mulig. Men når han talte, kom der en ild og kraft over hele hans vesen, der straks fikk en til å glemme, hvor stygg han egentlig var.
Han fortalte meg om sin reise med en engelsk torpedojager, der hadde gjort overfarten fra England til Stavanger på den utrolig korte tid av 8 timer. Man hadde sett ubåter, men ingen hadde våget å nærme seg.
Jeg gratulerte ham med den smukke fremgang, franskmennene hadde hatt ved Soisson forleden, hvortil han smilende svarte: "Ah - ce n''est que une petit commencement!"∗
Mr. Thomas lot til å ha liten tro på, at krigen ville ende i år. "Il ne faut pas avoir des illusions!"∗
Ved sammenkomsten i Grand Hotel holdt Mr. Thomas en lengre tale, hvor han utviklet en veltalenhet, der spontant rev oss alle med. Han begynte med å konstatere, at han "socialiste et pacifiste á l''entrance"∗ nå sto her som Frankrikes ammunisjonsminister. Når han gjorde det, betød det at krigen var Frankrike påtvunget, og at Frankrike kjempet for de høyeste menneskelige idealer; frihet, rettferdighet og alle nasjonaliteters like rett. Han minnet om den franske revolusjons stolte devise: Liberté, egalité, fraternité.∗ Om friheten kunne det sies, at den allerede før den franske revolusjon eksisterte i England, om likheten at den allerede var etablert i de forente amerikanske stater, men brorskapets ide hadde fått sin dåp i den franske revolusjon, og i de mer enn 100 år, der var forløpet siden da, hadde Frankrike alltid gått i spissen, hvor det gjaldt å verne denne. Mr. Thomas fremhevet de dype sympatiens bånd, der alltid hadde eksistert mellom Frankrike og Norge, og som krigen ikke hadde løsnet, men tvert imot styrket. Han omtalte våre beundringsverdige sjømenns kaldblodighet og offervillighet under den tyske ubåtkrigs redsler, og at de ikke hadde latt seg intimidere av alle trusler, men trosset alle farer og herved ikke bare hjulpet sitt eget land, men også ententen.
Efter en times samvær, måtte ministeren si farvel, da han skulle ta eftermiddagstoget til Stockholm.