Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1917
17. april 1917
Engelskmennene og franskmennene har begynt en ny offensiv, der strekker seg helt fra Arras ∗ og til øst for Reims. De har rykket atskillig frem, tatt flere byer og gjort ca. 30 000 tyskere til fanger. Det ødeleggelsesverk tyskerne hadde foretatt på sin retrett, og som de håpet skulle hindre fienden i å kunne skride til noen ny offensiv, har således ikke ført til målet. Men forsvaret er seigt, og der skrides til heftige motangrep. Russernes fortsatte passivitet på østfronten har gitt tyskerne anledning til å føre større troppestyrker fra østfronten for å styrke sine truede stillinger i vest. Hvor lenge vil russerne hjelpe fienden på denne måte?. Der synes å være tegn til, at den russiske armé er på vei mot desorganisasjon og demoralisasjon, og at det russiske folk i sin naivitet og sin første seiersrus over den gjenvunne frihet kan komme til å spille fienden seieren i hende. Separatfred med Russland har i de siste år vært tyskernes store håp, uaktet det jo var mot disse barbarer de – for å få sosialistene med – ved krigens begynnelse erklærte, at de grep til våpen, og som var den store fare for den opphøyede tyske kultur.
Som et eksempel på denne kultur kan anføres en artikkel i Frankfurter Zeitung fra 19. mars angående ødeleggelsene i de av fienden forlatte franske distrikter:
"Vår militærkommando har villet skape en vid sone av ødeleggelser her. Blomstrende landsbyer, dyrkede marker og alle haver representerer nå kun hoper av rykende aske. Overalt kunne man se våre ingeniørtropper, som la den siste hånd på verket. De smukke trær, som overalt kranser de franske landeveier, ligger nå overende eller er avsagde for å brukes som hindre på veiene for enhver fremrykning.
Alle veikryss, alle kanaler, broer og sluser er underminerte. Fienden vil ikke finne noen jerntråd, ikke et halmstrå eller fór av noensomhelst art, ikke den ringeste rest av noen jernbane, enn ikke en eneste brønn, som ikke er ødelagt. Mastene for elektrisk overføring er nedrevne. Alt, hva der vedkommer telefon og telegraf er bortført. Veiene er ødelagte, og selv markene ved siden av veiene er bearbeidet på en sådan måte, at artilleriet heller ikke der kan skaffe seg noen passasje.
Alle menn og all ungdom, der er i stand til å arbeide, er bortført bak de tyske linjer."
Beretningen unnlater imidlertid å omhandle det verste; plyndringene av de private hus og banker og bortførelsen av alle verdier fra penger, obligasjoner, aksjer til husgeråd av enhver art. En rapport fra American Relief Clearing House∗ omhandler, hva der ved selvsyn er konstatert i en enkelt av de ødelagte franske byer, Noyon: "Det er en by på 12 000 mennesker, latt tilbake uten en tallerken, uten en kniv eller gaffel, uten en gryte eller en kasserolle." Det er om denne by, de tyske kommunikeer uttaler, at de har behandlet den med ytterste skånsomhet og som en unntakelse.