Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916




Kristiania, 14. mai 1916

Et konsortium av norske rikmenn har kjøpt den Schuckert & Co. i Nürnberg tilhørende aksjemajoritet i A/S Hafslund.

Derved er dette store kraftselskap, der foruten halvparten av Sarpsfossen også eier Kykkelsrud og Vamma kraftanlegg, kommet over på helt norske hender, og det er med glede og stolthet jeg erfarer, at disse store naturherligheter nå igjen er blitt norsk eiendom. Det er nå 17 år siden, jeg ble knyttet til disse selskaper – til å begynne med alene Kykkelsrudselskapet, hvem jeg har vist så meget av mitt arbeid i mine beste år.

Til Schuckert & Co. har jeg alltid stått i det beste forhold. Det har alltid vist meg en stor elskverdighet og en ubetinget lojalitet. Det er derfor med vemod, jeg skilles fra denne behagelige forretningsforbindelse. Så vidt jeg har forstått det, er det dog de nye aksjonærers mening å beholde meg som medlem av direksjonen.

Når Schuckert & Co. er gått til salg av sine aksjer, har det vært under megen tvil, men bankdirektørene i firmaets Aufsichtsrat fant, at man ville tjene så meget på den nåværende markkurs her, at der vanskelig siden ville by seg en anledning, hvorved man kunne selge sine aksjer med så stor fortjeneste i mark. Salgsprisen var 1600 kroner per aksje, og med den nåværende markkurs fikk firmaet så mange mark herfra, som om det under normale omstendigheter hadde fått ca. 2200 kroner per aksje. Men så har Schuckert måttet betale – efter deres eget sigende – ikke mindre enn 5 millioner Reichsmark i krigskonjunkturskatt til den tyske stat på transaksjonen, idet Hafslund-aksjene i firmaets bøker alene sto oppført til pari (1 000 kroner).

-----

Direktør Bryn, der har vært nede i Nürnberg i anledning av denne affære, kom tilbake hit i dag. Han hadde også vært en tur der nede for 6 uker siden, og han fant, at tilstanden hadde forandret seg merkbart i dette forholdsvis korte tidsrum. I Nürnbergs gode hoteller fikk man nå kun 1 – én – sukkerbit til kaffen, et fluidum, hvori for øvrig kaffen efter hans sigende var den minst frem­tredende ingrediens; og en rikmann der nede hadde tryglet ham om å sende ham noen pund risengryn for å ha til sine små barn. En av Bryns sønner, der studerer i Ilmenau i Thüringen, hadde fortalt faren, at han der i 4 dager endog hadde vært uten brød og bare spist poteter på forskjellig måte og dertil bedervet norsk sild, som han ikke kunne smake. En annen av Bryns sønner, der er ansatt ved Siemens-Schuckert Werke i Berlin, hadde, fra sin bolig i en av Charlottenburgs beste gater, sett hvorledes mengden – både menn og kvinner – en aften slo rutene inn i en kolonialbutikk og plyndret den. Og hva der var det merkeligste, var at det tilstedeværende politi ikke skred inn. Da ingeniør Bryn senere kom ut på gaten, så han butikkens eierske ligge på fortauet, forslått og blodig. Og dette skal ikke være noe enestående tilfelle. En ung nordmann, der nylig er vendt hjem fra Berlin, fortalte forleden, at en dag, han satt på kafé Bauer, ble gardinene plutselig rullet ned, og publikum ble forbudt å forlate kafeen. Først efter mer enn en halvtimes forløp ble gardinene igjen rullet opp. Han hadde senere brakt på det rene, at der hadde vært en gatekamp, hvis spor skulle utslettes. Også fra Jena, Kiel og Leipzig meldes der om opptøyer av den sultende mengde. Der hugges ned for fote, og selv kvinner idømmes strenge fengselsstraffer. Mange tegn tyder på, at det i Tyskland nå nærmer seg "le commencement de la fin".