Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1916
Stockholm, 3. mai 1916
Grand Hotel∗
Jeg har vært her inne et par dager sammen med disponent Throne Holst∗ i anledning stiftelsen av et svensk selskap for oppførelsen av en sjokoladefabrikk∗ i Sundbyberg∗ köping ved Stockholm, og hvori "Freia"∗ skal bli den største aksjonær. Forhandlingene har vært ført med den unge svenske bankdirektør Aug. Nachmanson∗ i Emissionsinstitutet∗, der gir inntrykk av å være en sjelden dyktig forretningsmann, og planene synes å gå i orden. Vi har vært så opptatt med møter og forhandlinger, at vi ikke har hatt stor tid til overs for andre formål. Mellom noen møter fikk vi dog i går anledning til under direktør Nachmansons ledelse å bese Stockholms enskilda Banks∗ nettopp fullførte bankbygning i Kungsträdgårdsgatan, et ståtligt byggverk, for hvilket arkitekt Tengbom∗ har vært mesteren, og som verdig slutter seg til den rekke nye bygninger, som er vokst frem i Stockholm i de senere år, og gir et nytt bevis på, hvilke dyktige arkitekter Sverige nå er i besittelse av; man kan her med rette tale om en ny renessanse i svensk bygningskunst. Bygningens ytre er helt i huggen sten og er prydet med en rekke billedhuggerarbeider i granitt av Carl Milles∗, med motiver fra handelens historie. Det synes som om de unge billedhuggere føler seg tiltrukket av dette materiale. Den utstilling, den danske billedhugger Kai Nielsen∗ nylig hadde i Kristiania, var også rik på arbeider i granitt, og det syntes, som om hans talent best kom til utfoldelse, når han arbeidet i dette stoff.
Bygningens indre er også praktfullt, der er intet spart, og det er et nytt vitnesbyrd om, at når der er tale om prakt og festivitas i kunstnerisk utsmykning, står svenskene langt over de to andre nordiske folk. Innerst inne er det vel begrunnet i, at svenske kunstnere og arkitekter i de foregående århundrer alltid søkte til Frankrike og den søkte veien lengere og derfra hentet sin inspirasjon.
Bankens sikkerhetskjeller i gult marmor og med gulver i italiensk mosaikk gjorde et helt pompøst inntrykk.
-----
I dag fikk vi likeledes gjennom direktør Nachmanson anledning til å gjennomgå "Nordiska Kompaniet"∗ bak kulissene under direktør Sachs''∗ egen ledelse. Da jeg var i Stockholm i høst, holdt Kompaniet nettopp på å flytte ut av den gamle bygning på Stureplan og inn i det nye palass på Hamngatan, der har kostet den bagatell av 10 1/2 million kroner, og hvor arkitekt Boberg∗ både innvendig og utvendig har skapt et mønsterhus for et stormagasin. De lokaler, hvortil publikum har adgang, beså vi allerede den første formiddag, vi var her. Nordiska Kompaniet kan, hva lokaler angår, og i mangeartet utvalg fullt måle seg med de store magasiner i de europeiske hovedsteder. Der er knapt noen tenkelig ting, som der ikke kan fåes kjøpt. Det er kun forbausende, at en ikke større by enn Stockholm, selv om kundekretsen selvfølgelig også omfatter provinsen, kan underholde et sådant kjempeforetagende.
Og et enda sterkere inntrykk av, hvilket kjempeforetagende det er, fikk man ved å kikke bak kulissene. Over 2000 funksjonærer er det i selve bygningen, og dessuten har kompaniet verksteder ute i byen og i flere provinsbyer. For funksjonærene finnes der restauranter, leseværelser, bad, sykeværelser med operasjonsstue, egen lege og sykepleierske. Vi gikk gjennom kjøkkenene, systuene, skredderverkstedene, kontorene, overalt den mest mønstergyldige orden og renslighet. Et eget kontor var der for samling av statistisk materiale, et eget kontor for utarbeidelse av kataloger. Disse siste representerer en årlig utgift for kompaniet av 100 000 kroner. For oppbevaring av pelsverk var der eget "fryseri", om man kan kalle det så.
Hvilket kolossalt arbeid, der må ligge alene i bygningens arrangement. Jeg uttalte min beundring herover for direktør Sachs, og han opplyste, at arkitekt Boberg hadde vært sysselsatt sammen med ham i 1 år for planleggelsen uten å påta seg noe annet arbeid.
Som eksempel på kompaniets leveransekapasitet nevnte han en passant, at han i går hadde fått telegram om i dag å servere middag for 24 personer i Haparanda∗, hvilket straks var blitt ekspedert.
Direktør Sachs meddelte oss, at han allerede var bestemt på å opprette en avdeling i Kristiania for salg av møbler og antikviteter og hadde utsett seg en bygning langt ute på Drammensveien som utstillingsplass for disse.
-----
De politiske bølger går for tiden høyt her inne. Den sosialistiske, men i høy grad germanofile professor Steffen∗ har nettopp stillet en interpellasjon til utenriksministeren∗ i anledning av russernes befestninger på Ålandsøyene∗, som han finner, at den svenske regjering bør skride inn imot i henhold til den Sverige med Paristraktaten∗ gitte forsikring om, at der på disse ikke må anlegges befestninger av permanent natur. At russerne, for å beskytte sin hovedstad mot anfall av den tyske flåte, har vært nødt til å skride til disse befestninger, er naturlig, og at den svenske regjering har fått beskjed om at befestningene – når krigen igjen er slutt – vil bli fjernet, er visst heller ikke synderlig tvilsomt. Professor Steffens interpellasjon kan derfor visstnok alene karakteriseres som anstaltmakeri og er visselig inspirert fra tysk hold. Dette mente også bankdirektør Nachmanson, der fikk telefonbeskjed om interpellasjonen under et av våre møter i Emissionsinstitutet. Han mente, interpellasjonen måtte sees i sammenheng med visse foreteelser i den tyske presse, særlig noen artikler, som der den kjente militærskribent grev Reventlow∗ nettopp hadde lansert.
Professor Steffen får imidlertid ingen støtte hos den svenske presse – selv den, der ellers ikke anses som hørende til "aktivisternes" krets, hva hr. Steffen selv gjør. Den svenske presse er fremdeles – på få unntakelser nær – nesten mer tysksinnet enn tyskerne selv. Og stemningen her er derfor atskillig nervøs.
Direktør Nachmanson, som står de Wallenbergske kretser nær, forsikrer imidlertid, at sålenge eksellensen Wallenberg styrer svensk utenrikspolitikk, vil der bli iakttatt streng nøytralitet.
Vi så i går nesten samtlige svenske ministre dejeunere på restauranten Rosenbad∗. Av ytre var dette "store" ministerium just ikke noen imponerende forsamling.