Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915




Stockholm, 13. september 1915

I det herligste sommervær drog vi i går avsted til Näsby. Vi tok Djursholmbanen til endestasjonen Solnäs. Der møtte ingeniør Lamm og frue født Upmark, datter av avdøde professor Upmark, der var sjef for Nationalmuseet, opp for å hente sine gjester, der foruten oss var justitierådet friherre Bo Leijonhufvud og frue født von Post samt regeringsrådet Planting-Gyllenbåga, som jeg kjente godt fra Norge, hvor han ofte har vært. Han var gift med avdøde Marie Wedel-Jarlsberg, i hvis onkels hus, hvor hun ble oppdratt, jeg vanket meget i mine yngre dager.

Først kjørte vi en tur gjennom Näsbys gamle park med mange henrivende partier, hvor man skulle tro seg milevidt fra hovedstaden. Selve Näsby slott er bygd av slekten Sparre på 1600-tallet efter tegning av Stockholm slotts berømte byggmester, arkitekten Tessin. Senere for vel et halvt århundre siden kom det i Cronhielm''enes eie. Så brant slottet, så kun grunnmurene sto tilbake, og ingeniør Lamm kjøpte på auksjon slottet med tilliggende gods for ca. 10 år siden. Slottet har så ingeniør Lamm selv latt restaurere med bistand av arkitekt Josephson. Heldigvis var de fleste av Tessins tegninger bevart, og man har såvidt mulig søkt å fremstille det i dets gamle skikkelse, skjønt man for det indres vedkommende ikke har hatt sikre ting å gå efter. Til slottet har Lamm tilbygd en marmorhall for moderne skulptur og malerkunst, hvortil man ad en marmortrapp stiger inn fra slottets 2. etasje. I denne hall finner man en rekke malerier av Zorn, bl.a. hans portrett av Lamm og frue, der imidlertid forekom meg temmelig svake, Eugène Janssons praktfulle utsikt over Riddarfjärden fra Ludvigsberg i aftenstemning, et av de vakreste verker av moderne malerkunst, som jeg har sett, flere Bruno Liljefors''er, Carl Larssons og noen ganske henrivende bilder av Karl Nordström fra den svenske vestkyst.

Av billedhuggerverker finnes flere Hasselberger, bl.a. hans briljante byste av maleren Josephson, en gruppe på en fontene av den unge, nå i Sverige så høyt skattede billedhugger Milles (hvis skulpturer på det nye dramatiske teaters fasade og de to bjørner ved inngangen til Berzelii park jeg allerede i går hadde beundret), enn videre en byste i marmor av husets frue, modellert av Gottfrid Larsson, der dog ikke forekom meg videre vellykket. På gulvet i denne hall, som i slottet for øvrig, fantes de herligste gamle persiske tepper. Hr. Lamms samling av sådanne skal være enestående.

Selve slottet var fylt av antikke møbler, gobeliner, ur, porselen og gamle malerier, særlig portretter av gamle franske, hollandske og svenske mestere. Der var mange deilige ting, men jeg kan ikke nekte, at det hele virket noe overlesset, så slottet mer ga inntrykk av et museum enn av et hjem.

I spisesalen, hvor vi inntok middagen, var veggen dekket av gobeliner, hvorav et særlig praktfullt hadde tilhørt Gustav Vasa. I gamle hollandske skap langs veggene fantes en rikdom av verker av gammel svensk og fransk sølvsmedkunst, og man fikk et sterkt inntrykk av, at den svenske sølvsmedkunst i foregående århundrer har stått meget høyt. Og fra taket hang praktfulle lysekroner av bergkrystall, der var rene unikum. I en av salongene fantes også en vidunderlig samling av gamle miniatyrer.

Efter middagen spaserte vi i den skumrende, men ennå varme septemberaftenen omkring i parken nærmest slottet med de gamle alleer. Her fantes også et gammelt friluftsteater.

Ved midnatt var vi igjen tilbake i Stockholm efter en dag, mettet med skjønnhetsinntrykk.

-----

I formiddag har vi vandret rundt i Nordiska Museet. Museets arkitekt Clason har her skapt et kunstnerisk byggverk av rang, der ved sin beliggenhet ved inngangen til Djurgården og like ved sjøen danner et dominerende ledd i det nye Stockholms fysiognomi. Såvel på avstand som nær ved tar bygningen seg brilliant ut. Anordningen i det indre er også mønsterverdig, og Sverige skylder dets forrige leder Hazelius stor takk. Ti han er det, som har samlet og ordnet det aller vesentligste. Vi nordmenn har ikke vært ham fullt så takknemlige. Ti før vi fikk øynene opp for verdien og skjønnheten i meget av vår gamle bondekultur, hadde Hazelius ført det meste av det verdifulle ut av landet og innlemmet det i sitt museum. For dem, der vil studere gammel norsk bondekultur, går derfor veien over Stockholm, hvilket jo unektelig er fortrydelig. Museets nåværende leder er fru Lamms bror, professor Upmark.

Hva jeg vesentlig ønsket å se var møbler og kunst fra den gustavianske tid, hvorav museet har rike samlinger, og som gjorde et sterkt inntrykk av skjønnhetsglede. Nå skal vi kle oss om for å dra i middag til Laurins.