Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915




Stockholm, 12. september 1915

Strand Hotel

Barbara og jeg har tatt oss en ferietur hit til Stockholm, hvor vi ikke har vært siden vår bryllupsreise i 1895.

Vi har tatt inn i et oss anbefalt forholdsvis nytt hotell, Strand Hotel, der ligger ut mot Nybroviken. Her har vi et helt lite appartement – salong, soveværelse og toalettværelse samt en liten entré, for en meget moderat pris. Fra balkongen utenfor vår salong har vi den herligste utsikt over vannet med det nye dramatiske teater og Strandvägen på den annen side, og til høyre ser vi ut over Djurgården, hvor Nordiska Museets konturer og tårn tegner seg mot himmelen. I den herlige høstaften i går, da lysene var tent, og månen speilte seg i Nybroviken, og skipsskrogenes silhuetter tegnet seg skarpt mot aften­himmelen, var det et betagende syn. Få hovedsteder kan oppvise maken, og dog har nesten utsikten fra Blasieholmen over Strömmen mot Norrbro og det kgl. slott enda større sjarm.

I går benyttet vi dagen kun til å spasere litt omkring. Vi var henne ved Riddarholmskyrkan, men den var dessverre avstengt på grunn av reparasjoner. Man skal der under kalkpussen ha oppdaget herlige veggmalerier, der nå skal bringes for dagen og settes istand. Riddarhusets edle og skjønne arkitektur gjorde nå som tidligere et dypt inntrykk på meg.

Om aftenen var vi sammen med våre gamle venner, direktør Thorsten Laurin og frue, på Svenska Teatern, hvor der var premiere på Cavaillet og de Flers'' komedie "Primerose". Der var lite av dette habile forfatterparets vidd og lystighet i stykket, men derimot fullt opp av klisset sentimentalitet, der ellers ligger disse forfattere så fjernt. Interessen holdtes alene fanget ved fru Tora Tejes talentfulle spill som Primerose – hennes ungpikeskikkelse var helt illustrerende og der var noe sjelfullt over hele prestasjonen, og det var formentlig dette i forbindelse med Tore Svennbergs dyktige spill som kardinalen, der brakte stykket, der ellers virket som "roman á deux sous", en publikumssuksess.

Efter forestillingen superte vi i Grand Hôtel Royals praktfulle restaurant. Det er et av de smukkeste og mest stilfulle restaurasjonslokaler, jeg har sett. Nærmest i maurisk stil – et lite hageanlegg med gressplener og springvann, og atskilte spisestuer fra det rum, som nærmest må anses som kafé.

I morgen er vi buden til en større middag hos Laurins, og i dag skal vi ut til middag hos ingeniør Carl Robert Lamm og frue på Näsby slott.