Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915




Kristiania, 30. juni 1915

I dag har Høyesterett feiret sitt 100-årsjubileum. Advokat Stang Lund og jeg var de prosederende advokater i skranken på denne høytidsdag. Da assessorene hadde inntatt sine plasser rundt dommerbordet, og vi våre plasser i skranken, toget advokatene inn i rettssalen med formannen, herr regjeringsadvokat Lous, i spissen. Justitiarius Thinn reiste seg derpå og leste opp av papiret en lengre tale, men der er ingen festivitas over taleren, og talen var der heller ingen feststemning over, så det hele virket meget tørt. Derefter grep advokat Lous ordet og komplimenterte Høyesterett på advokatstandens vegne. Han begynte med å tale fritt, men kom ut av det. Heldig­vis hadde han papiret i lommen og drog det opp og fortsatte. Talen var i og for seg ganske god. Efter at så maleriene av samtlige justitiarii siden Høyesteretts stiftelse var overlevert til Høyesterett som gave fra advokatene, og justitiarius hadde takket for gaven, toget advokatene ut, og vi tok fatt på vår prosedyre.

Høyesterett står høyt i det norske folks bevissthet, og den har hittil fortjent den aktelse og tillit, hvormed den omfattes. Høyesterett har stått utenfor alle partistridigheter, og dens uavhengighet har vært oss et sikkert vern. Men der kan vel ikke være tvil om, at de to siste Gunnar Knudsenske regjeringer også ved besettelsen av de ledige embeter i Høyesterett har tatt partihensyn, særlig under hensyn til at den visste, at spørsmålet om de av Venstre gjennomførte konsesjonslovers grunnlovsmessighet ville bli innlagt for Høyesterett.