Knagenhjelm: Dagbøker


Ad Notam Online | Forsiden | Bind 13: 1915




Kristiania, juni 1915

Russerne trenges stadig tilbake. Efter Przemyśls oppgivelse er turen nå kommet til Lemberg, som russerne erobret i oktober i fjor og siden har holdt besatt. Hermed er russerne praktisk talt trengt ut av Galicia.

Skjønt russerne stadig må avgi et anselig antall fanger, synes det dog, som om retretten foregår i noenlunde god orden, og det er ikke tale om noen kata­strofe. Også tyskerne roser de russiske soldaters tapperhet og mot under tilbaketoget, og deres moral synes ingenlunde brutt. Det er mangelen på ammunisjon og deres fryktelige tap av offiserer, der tvinger dem tilbake.

Jeg talte forleden med en norsk ingeniør, der er gift med en russisk offisersdatter. Hun hadde hatt brev hjemmefra, hvori der ingenlunde legges skjul på den prekære stilling, mangelen på offiserer har satt den russiske hær i. Slaget ved De masuriske sjøer i fjor berøvet dem en mengde av de beste offiserer, og den russiske offensiv i Karpatene i vinter, hvor russerne intet sparte av mannskap og offiserer, gjorde tilstanden enda verre. Mens tyskerne og franskmennene, der jo også har lidt et sårt tap av offiserer, har fylt hullene med underordnede, der kun rykker opp, er russerne avskåret herfra, da forskjellen på dannelsesnivået her er så stort, at noen sådan opprykking ikke kan finne sted.

Man skulle tro, at de franske og engelske armeer nå gjorde anstrengelser for å foreta en kraftig offensiv på vestfronten, mens så store deler av den tyske armé er engasjert på østfronten og for å lette russerne noe. Kampene her er imidlertid fremdeles så og si stillestående. Og så sies, at man også her har utilstrekkelige forråd av ammunisjon.

Det er tyskernes forberedthet og glimrende organisasjon, der påny feirer triumfer.