Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1915
Berlin, 14. april 1915
Hotel Monopol∗
Jeg hadde forkjølt meg i Dresden, og da jeg i natt hadde nokså sterk feber, må jeg bli over her en dag også på hjemveien. Jeg tenkte med gru i natt på, om jeg nå atter skulle bli liggende syk her i det samme hotell som for 2 år siden. Efter mitt bad i morges følte jeg imidlertid meget bedre, så jeg kunne gå ut. Her er surt og vinterlig vær.
Fra Dresden reiste jeg med toget, der kom fra Wien. I toget var der flere vogner med sårede soldater, der kom fra slaget nede i Karpatene∗. Ved Zossen∗ passerte vi en ny fangeleir.
Toget var overfylt. I min kupé satt bl.a. et ungt ektepar med sin lille datter. Hun hadde sin dukke i armen, og rett som det var vugget hun dukken i sine armer og sang ”Deutschland, Deutschland über alles”∗. Foreldrene smilte henrykt, og de medreisende så opp av sine aviser og nikket stolt til den lille pike.
Da jeg passerte Pariser Platz∗ i eftermiddag, slentret jeg innom kunstakademiet∗ og så på de der utstilte malerier. Der fantes ikke mindre enn 3 store portretter av den forgudede general von Hindenburg∗. Forøvrig var der en rekke tegninger fra krigen, meget realistiske og visende oss den i all dens gru og redsel.
Jeg drakk min eftermiddagste i en kafé ved Potsdamer Platz∗. Hvert bord var opptatt, og der taltes og ble støyet og ledd, som om der intet var på ferde.