Ad Notam Online | Forsiden | Bind 12: 1914
10. oktober 1914
Jeg er kommet tilbake fra vår skogtur til Numedalen. Noen herlige dager i det mest strålende høstvær. Først per automobil 60 km fra Kongsberg og til Kvisle i Veggli, hvilken gård eies av Labro Træsliberi. Derfra turer opp i skogene. Fra Kvisle kjørte vi til Kvåle og derfra til fots og med kløv opp til Rustandskogene, der strekker seg opp mot grensen av Eggedal. Her oppe hadde vi vårt standkvarter på Rolsrudseter. Det var litt kaldt om nettene, men vi lå i soveposer, og i høydene måtte vi vasse i litt snø, men om dagen hadde vi det rent sommerlig varmt. Skogen sto i all sin fargeprakt, og når solen gikk ned og farget de snødekte tinder på Telemarksfjellene i bakgrunnen med sitt gull, hadde vi et syn, der virket rent betagende. Og så den vidunderlige store stillhet rundt en. Da virket det dobbelt tungt å tenke på all den lidelse og smerte, der overgår menneskene i andre land i disse tider.
Noen stor omveksling på krigsskueplassen hadde ikke funnet sted, mens vi var borte, når unntas, at tyskerne på forholdsvis kort tid har gjort det av også med Antwerpens∗ befestninger og er rykket inn i denne by. Det har imidlertid lyktes den største del av den belgiske hær å slippe ut av byen, og det spennende er, om disse vil formå og forene seg med de franske og engelske tropper, førenn tyskerne innhenter dem.
Tyskerne vil nå få sin beleiringshær ved Antwerpen frigjort, og spørsmålet er nå, om de ved denne tilførsel av nye tropper til Nord-Frankrike vil bli i stand til en ny offensiv bevegelse.